Prøv Regnskap fra Conta gratis i 30 dager

Snarveier

Aksjeselskap: Hvordan starte egen bedrift i 2020

Aksjeselskap er den vanligste typen bedrift i Norge. Slik kan du starte og drive ditt eget AS.

Det finnes over 230 000 aksjeselskap i Norge, og AS utgjør mer enn halvparten av norske bedrifter.

Hvis du vil starte egen bedrift er det altså godt mulig at aksjeselskap er det riktige valget for deg.


Hva er et aksjeselskap?

Et AS er en type bedrift hvor det er et klart skille mellom bedriften og du som er eier. 

Aksjeselskap regnes som en egen juridisk enhet, ansvarlig for sine egne forpliktelser. For å sikre at aksjeselskapet kan ta på seg det ansvaret, må du gå inn med en viss sum penger, kalt aksjekapital, når du starter aksjeselskap

Aksjekapitalen brukes til å kjøpe aksjer i bedriften, og du og eventuelt andre eiere risikerer ikke mer enn pengene som er skutt inn.

Fordi aksjeselskapet selv har ansvar for å gjøre opp for seg, stiller myndighetene krav til at du har en aksjekapital på minst 30 000 kroner og at selskapet drives forsvarlig, i tråd med aksjeloven.

Å velge AS når du skal starte egen bedrift er et tydelig tegn overfor banker, investorer, potensielle ansatte og kunder at du har tro på ideen din og er villig til å gå inn med de pengene og det administrative arbeidet som trengs.

Fordi privat- og bedriftsøkonomi ikke er knyttet sammen slik som med ENK, er AS også et tryggere valg hvis du har ambisjoner om å vokse, for eksempel hvis du skal ha én eller flere ansatte eller få inn investorer.

Klar for å komme i gang? Dette er 6 enkle steg for å starte AS.

Fordeler med AS

  • Det er tryggere å starte AS enn andre typer bedrift. Hvis selskapet ditt skylder penger eller går konkurs sier aksjeloven at det er selskapet som er ansvarlig, så lenge ikke du eller andre eiere/styremedlemmer har gjort grove feil eller noe ulovlig.
  • Alle AS må betale 22 prosent skatt av overskuddet (2020). I tillegg skatter du som privatperson på penger du tar ut fra bedriften, enten som utbytte eller som lønn. Det vil si at hvis du lar overskuddet stå i bedriften for å investere i ansatte/utstyr/varelager og så videre utsetter du mye av skatten til senere.
  • Du har mulighet til å ansette deg selv, og hvis du tar ut lønn har du krav på sosiale goder på lik linje med vanlige ansatte.
  • Aksjeselskap egner seg godt for investeringer, enten du skal få med et annet selskap eller en privatperson som investor. Det er fordi AS i seg selv er et tegn på seriøsitet, og fordi aksjeselskapet er ansvarlig for pengene det eventuelt skylder, ikke eiere eller investorer.

Disse fordelen har gjort at mer enn halvparten av norske gründere velger å starte eget aksjeselskap.

Les også: 4 gode grunner til å starte AS.

Ulemper med AS

  • For å kunne starte AS trenger du 30 000 kroner i egenkapital. Det er fordi bedriften skal ha nok penger til å dekke forpliktelser overfor myndighetene, ansatte, banker og lignende. 30 000 kroner er dog ikke mye penger; det er ikke lenge siden dette kravet var så høyt som 100 000 kroner. Du kan også bruke disse pengene til å betale registreringsgebyret fra Brønnøysundregistrene.
  • I tråd med aksjeloven er det mer administrasjonsarbeid med et AS enn med andre typer virksomheter. Heldigvis har myndighetene de siste årene firt på kravene til AS, slik at det nå er mulig å drive alene, ingen krav til daglig leder, i tillegg til muligheten for å holde digitale generalforsamlinger, og signere og oppbevare dokumenter digitalt.
  • Hvis du ansetter deg selv og utbetaler lønn får du rettigheter slik som sykepenger, dagpenger og pensjonssparing i folketrygden, men bedriften må også betale arbeidsgiveravgift på lønnen din.

Enkeltmannsforetak eller AS?

Hovedforskjellen på enkeltmannsforetak, ofte kalt enkeltpersonforetak eller ENK, og aksjeselskap er hvordan myndighetene ser på forholdet mellom bedriften og eieren.

I et ENK regnes firmaet og innehaveren som samme enhet i både lovens og skattemyndighetenes øyne. 

Det vil si at innehaveren må inkludere info om bedriften på den personlige skattemeldingen, og skatte på alt overskudd sammen med annen inntekt, uansett om pengene tas ut til personlig bruk eller blir stående i bedriften.

I et enkeltpersonforetak er det også innehaveren som har det endelige ansvaret når bedriften skylder penger. Det vil si at kreditorer kan ta hus og eiendeler i pant.

I et AS slipper du det personlige ansvaret, men derfor krever myndigheten også at du går inn med minst 30 000 kroner i egenkapital i starten, slik at bedriften din har penger å rutte med.

At aksjeselskap må sette opp og levere årsregnskap er også et sikkerhetstiltak: da kan myndighetene, potensielle kunder, fremtidige ansatte og lignende se hvordan det ligger an med bedriften.

I et AS er det altså litt mer arbeid med den administrative delen siden selskapet ifølge aksjeloven må levere en egen skattemelding (selvangivelse), sende inn årsregnskap og holde styremøter og generalforsamling for å sjekke at det står bra til med bedriften.

Men det blir også stadig enklere å drive aksjeselskap.

Om du velger AS eller ENK avhenger altså av omfanget ditt.

Aksjeselskap er en god løsning for deg som vil slippe personlig ansvar, skal ha ansatte, og/eller vil satse i større grad.

I aksjeselskap er det også lettere å spare opp egenkapital i selskapet siden du skatter mye mindre på pengene du lar stå i bedriften. I AS betaler du også skatt året etter at du har tjent opp pengene, ikke i inntektsåret, slik som ENK gjør. 

Det vil si at det er enklere for AS å ha nok penger til å investere i, for eksempel, utstyr, varelager, ansatte og råmaterialer. Det kalles gjerne god likviditet.

Les også: 6 og ½ tips til god likviditet.

Hvem kan starte AS?

Du kan starte AS enten alene eller sammen med andre. De eneste kravene er at du:

  • er over 18 år
  • har en norsk adresse å registrere bedriften på
  • har et norsk personnummer eller d-nummer

I tillegg må du ha minst 30 000 kroner i egenkapital og et godkjent firmanavn.

Du må registrere aksjeselskap før du kan begynne å ta på deg oppdrag.

    Det kan være at du trenger tillatelser eller bevilgning fra myndighetene for å drive AS. Det avhenger av hvilken bransje du starter opp i. Du må, for eksempel, ha tillatelse for å servere mat, selge alkohol, drive med rengjøring eller bygg- og anleggsarbeid.

    På Altinn.no finner du det du må vite om tillatelser og bevilgning.

Aksjekapital

Myndighetene stiller krav til aksjekapital fordi selskapet ditt skal ha nok penger til å dekke kostnadene sine. Du trenger minst 30 000 kroner for å starte AS.

Det høres gjerne mye ut, men det er greit å ha en slik sum når du først skal starte egen bedrift, enter det går med til innkjøp av utstyr, regnskapstjenester eller leie av lokaler. 

Når du skal registrere selskapet, velger du hvor mange aksjer selskapet skal bestå av og hvor mye hver aksje er verdt. Du kan, for eksempel, ha 1000 aksjer til en verdi av 30 kroner per aksje.

Hvis du er eneste eier har du alle aksjene.

Hvis dere er flere som skal eie aksjeselskapet kan dere fordele aksjene slik dere ønsker. 

Aksjekapitalen må settes inn på en egen bedriftskonto, som banken du velger låser frem til selskapet er ferdig registrert. Du må få bekreftelse på at pengene er satt inn fra banken, eller fra en revisor, advokat eller regnskapsfører.

Når bedriften er registrert kan selskapet bruke pengene slik du, og eventuelt andre eiere ønsker, men aksjekapitalen kan ikke tas ut som utbytte.

Les mer om aksjekapital.

    Merk at selv om det er mulig å bruke gjenstander som en del av aksjekapitalen, kalt tingsinnskudd, anbefaler vi som regel ikke å gjøre det.

    Det er fordi det er mye arbeid med tingsinnskudd. Hvis gjenstanden er mer enn tre måneder gammel, er det ikke nok med kvittering; verdien må bekreftes av noen som driver i bransjen, for eksempel en bilforhandler hvis det dreier seg om bil eller en butikk som selger datautstyr. 

    Du må også få en revisor, regnskapsfører, takstmann, politiet eller tre uavhengige vitner til å bekrefte at du eier gjenstanden.

    Det er også viktig å gi aksjeselskapet ditt nok aksjekapital å starte med. Minimumskravet på 30 000 kroner utgjør en grei sum. Det dukker ofte opp flere kostnader i oppstarten enn det man har regnet med.

    Hvis du bruker Starte AS til å starte aksjeselskap gratis, kan du kun bruke penger som egenkapital.

Navn på aksjeselskap

Når du skal opprette AS finnes det noen krav til hva du har lov å kalle selskapet. 

Navnet må blant annet:

  • bestå av minst tre bokstaver
  • inkludere “AS” eller “aksjeselskap”
  • ikke kun være navnet på et land, fylke eller kommune
  • ikke være laget for å provosere eller forvirre noen
  • ikke inneholde en annen norsk eller utenlandsk foretaksbetegnelse, slik som LTD, ANS eller NUF

Det vanligste er å ha AS etter bedriftsnavnet, slik som Skikkelig Håndverk AS. Det er oppsettet du får hvis du bruker Starte-AS å opprette aksjeselskap.

Du kan fint bruke stedsnavn i navnet, slik som Skikkelig Håndverk Oslo AS, så lenge stedsnavnet ikke er hele navnet.

Du kan ikke bruke samme navn som en virksomhet som allerede er registrert i Foretaksregisteret. Hvis noen andre har navnet du vil ha, er det nok å legge til en bokstav, et tall eller et mellomrom, men husk at to nesten helt like navn kan føre til forvirring hos kundene dine og gjøre det vanskeligere for deg å havne øverst når noen søker på Google.

Du kan bruke tjenesten Navnesøk til å sjekke om navnet, det norske webdomenet og varemerket er ledig. 

Når du finner et navn du liker, er det faktisk lurt å registrere domenenavnet før du registrerer bedriften. Da er du sikret at ingen andre kjøper opp domenenavnet før du rekker det.

Du kan alltids endre navnet på bedriften din senere ved å sende inn Samordnet registermelding til Brønnøysundregistrene.

Les mer om navneregler for AS.

Stiftelsesdokumenter

Du har gjerne hørt ordet stiftelsesdokument nevnt i samme setning som aksjeselskap. Det er papirer som aksjeloven krever at du sender inn til myndighetene for å starte AS.

Den gode nyheten er at disse fylles ut for deg hvis du bruker starte-as.no til å opprette AS.

Når du fyller ut det enkle skjemaet på siden, omdannes svarene dine til 15 sider med lovpålagte dokumenter.

Stiftelsesdokumentene består av:

  • Protokoll fra stiftelsesmøtet, altså adressen til bedriften, antall aksjer, verdien de har og hvordan de er fordelt, hvem som sitter i styret og eventuell hvem som er daglig leder.
  • Vedtekter, som er navn, aksjekapitalen størrelse og aksjenes verdi. I tillegg, spesifiserer vedtektene hvilken rolle styret har, og regler for kjøp og salg av aksjer.
  • Aksjeeierbok, som lister opp hvem som eier aksjer i selskapet, og hvor mange aksjer hver person eier.

Få hjelp til å starte AS på starte-as.no.

Hvordan opprette AS?

I dag er det fullt mulig å starte og drive AS alene. Forenklinger i aksjeloven har også gjort det administrative arbeidet mye enklere.

Du kan fint starte AS alene,  men du må fortsatt fylle ut og sende inn stiftelsesdokument når du starter. Heldigvis finnes det en enkel løsning.

Når du har navn og aksjekapital klart, er det bare å gå til starte-as.no for å registrere AS gratis. Da fyller du ut info om firmaet ditt, altså navn, adresse og hva det skal drive med.

I tillegg fyller du ut info om deg selv, og eventuelle andre eiere, hvor mye aksjekapital du starter med og hvor mye hver aksje er verdt.

Deretter må du gå til banken din, opprette en bedriftskonto og sette inn aksjekapital. Når du sender oss en bekreftelse på at det er gjort kan vi gjøre ferdig jobben.

Vi sender deg en e-post når det er klart, og du signerer i Altinn for å sende informasjonen til Brønnøysundregistrene.

Deretter tar det mellom én til to uker før Brønnøysundregistrene har gjort ferdig registreringen. De sender deg en faktura i posten; de tar nemlig et gebyr for den obligatoriske registreringen i Foretaksregisteret.

Da er du ferdig!

Husk også disse tingene i oppstarten.

Hva koster det å starte AS?

Det er gratis å opprette AS på Starte-AS.no. Vi hjelper deg med registreringen og gir deg ferdig utfylte stiftelsesdokumenter. Du får også med fakturaprogrammet til Conta, som er gratis å bruke.

Alle aksjeselskap registreres i Foretaksregisteret når de opprettes. Brønnøysundregistrene tar et gebyr for denne registreringen. Sjekk gjeldende satser.

Du mottar faktura fra Brønnøysundregistrene i posten på den adressen du oppgir på når du starter AS på starte-as.no.

Hvor lang tid tar det å starte AS?

Jobben vi gjør for deg tar et par arbeidsdager. Før vi kan gå videre, må du sende oss bekreftelse fra banken din på at du har opprettet en bedriftskonto og satt inn egenkapitalen på minst 30 000 kroner.

Deretter får du en e-post fra oss, og logger deg inn i Altinn for å signere og sende informasjonen over til Brønnøysundregistrene.

Behandlingstiden deres varierer, men ligger som regel på rundt to uker. Se oppdatert tid hos Brønnøysundregistrene

Vipps så har du et aksjeselskap! Du finner firmaattesten på Altinn – når du viser den til banken låser de opp bedriftskontoen din.

Aksjeselskapet må være ferdig registrert før du kan begynne å ta på deg oppdrag.

    NB! Banken din må bekrefte innbetaling av aksjekapitalen senest tre måneder etter at du har startet registreringen på Starte-as.no. Hvis ikke, må du sende inn ny registrering via Starte-AS.no.

Holdingselskap

Som gründer kan du velge å eie aksjeselskapet ditt gjennom det som kalles et holdingselskap. 

Et holdingselskap er et vanlig AS, og må følge akkurat de samme reglene. Forskjellen er at holdingselskap kun eksisterer for å eie aksjer i et annet selskap, og ikke for å selge egne varer eller tjenester.

For eksempel kan du starte egen bedrift som heter Skikkelig Håndverk AS, og eie den via et holdingselskap som heter Hansen Holding AS.

Når det kommer til navn på holdingselskap velger mange å bruke etternavnet sitt kombinert med Holding eller Invest, men du kan fritt velge navn, så lenge du følger navnereglene for AS.

Fordelen ved å ha et holdingselskap som eier aksjeselskapet ditt er at:

  • du kan utsette skatten: hvis Skikkelig Håndverk AS går med overskudd kan pengene overføres til Hansen Holding AS, uten at du må betale utbytteskatt eller skatt på lønn. Derfra kan pengene brukes til å investere i andre selskaper eller i fond, eller til å starte nye aksjeselskap.
  • det er mindre risikabelt: hvis Skikkelig Håndverk AS går konkurs kan kreditorene ikke gå etter penger som er overført til Hansen Holding AS. Hvis du har planer om å drive med mange forskjellige typer arbeid, kan det også lønne seg å starte flere AS som eies av et holdingselskap. Da vil ikke aksjeselskapet ditt Skikkelig Transport AS påvirkes hvis Skikkelig Håndverk AS går konkurs. 

Holdingselskap som eier mer enn 50 prosent av aksjene i et AS kalles et morselskap. Samlingen av holdingselskapet og det vanlige aksjeselskapet kalles konsern. 

I praksis setter du opp en holdingstruktur ved å opprette holdingselskap først, med minst 30 000 kroner i aksjekapital. Når det er opprettet, og har fått et organisasjonsnummer, oppretter du driftsselskapet og overfører aksjekapitalen til det nye aksjeselskapet.

Det tar altså litt lengre tid enn å opprette et AS du eier som privatperson.

En annen ulempe med holdingselskap er at du må føre regnskap og levere årsregnskap for både holdingsselskapet og driftsselskapet. 

På den andre siden kan det bli vanskelig og dyrt å opprette holdingselskap senere.

Du må ta en helhetlig vurdering på om det lønner seg for deg å starte holdingselskap.

Vurderer du å starte holdingselskap?

Utenlandsk statsborger

Så lenge du har statsborgerskap i et EØS/EU land kan du fint starte AS i Norge. Har du ikke et slikt statsborgerskap, trenger du norsk oppholdstillatelse. 

Les mer om oppholdstillatelse på UDI.no.


Hvordan drive AS

Du må registrere AS før du kan begynne å selge varer eller tjenester.


Roller i et aksjeselskap

Det finnes flere roller i et aksjeselskap, og alle rollene har krav til hva som må gjøres i løpet av året. Selv om du driver AS alene må du følge reglene i aksjeloven.

Begrepet aksjonær eller aksjeeier brukes om de som eier aksjer i selskapet. Både privatpersoner og firmaer kan eie aksjer i bedriften din.

Generalforsamlingen består av alle aksjonærene og er den øverste ledelsen i aksjeselskapet. Generalforsamlingen må møtes minst én gang i året, og alle aksjonærene har rett til å være med og stemme på dette møtet. 

Styret velges av generalforsamlingen, og er ansvarlig for hvordan selskapet drives. De må møtes minst én gang i året for å diskutere årsregnskapet.

Styret må også sørge for at selskapet har nødvendige planer, budsjetter, rapporter, forsikringer og så videre. Hvis bedriften drives på en uforsvarlig eller ulovlig måte er det styret som kan bli holdt ansvarlig.  

Styret kan velge å ansette en daglig leder, men det er ikke noe krav til å ha daglig leder.

    Signatur: Styret kan gi styremedlemmer, daglig leder eller ansatte rett til å signere på vegne av selskapet. Å ha signaturrett vil si at personen eller gruppen har fullmakt til å representere selskapet i alle settinger.

I mange små AS er det eieren som er generalforsamlingen, eneste styremedlem (da kalt styreleder) og daglig leder. Hvis det er tilfellet er du ikke nødt til å ha møter med deg selv, men du må fortsatt ta deg av arbeidsoppgavene til generalforsamlingen og styret. 

Det vil si at du må godkjenne årsregnskapet og sørge for at bedriften drives på en forsvarlig måte. Du må også skrive møteprotokoller som viser hva du har bestemt for selskapet og oppbevare protokollene sammen med resten av selskapsdokumentasjonen.

Styremøter

Styret er nødt til å ha minst ett møte i løpet av året, hvor de diskuterer selskapets årsregnskap.

Det er ellers ikke noe krav til flere styremøter, men det er vanlig å ha minst fire. Det skyldes at det er krav om at daglig leder rapporterer til styret hvert kvartal, og det skjer i praksis ofte på et styremøte.

Møtet kan holdes digitalt eller over telefon. Etter et styremøte må styremedlemmene signere en styreprotokoll, som skal oppbevares trygt så lenge selskapet eksisterer. Protokollen kan både signeres og oppbevares digitalt.

Generalforsamling

Generalforsamlingen er nødt til å møtes innen 30. juni hvert år. Styret må kalle inn til møtet minst én uke i forveien, og innkallingen må liste opp hvilke saker som skal diskuteres.

På generalforsamling har alle som eier aksjer i selskapet muligheten til å stemme om sakene som blir tatt opp. Møtet kan holdes digitalt så lenge alle aksjonærene er enige om det, og det er veldig vanlig i selskap med få aksjonærer.

Det viktigste generalforsamlingen gjør på dette møtet er å godkjenne årsregnskapet til bedriften, som alle AS er pliktig å sende inn til myndighetene innen 31. juli hvert år. Det blir også bestemt om aksjonærene skal ta ut utbytte fra selskapet.

Generalforsamlingen kan også vedta at det skal gjøres endringer i styret, i aksjekapitalen, eller i vedtektene til selskapet, altså retningslinjene for hvordan selskapet drives. 

Alt som blir diskutert og bestemt må føres i en protokoll som signeres av den som leder møtet, i tillegg til én annen deltaker hvis selskapet har mer enn én aksjonær. Hvis du er alene i selskapet er det vanlig at du signerer protokollen to ganger.

Protokollen må tas vare på så lenge bedriften eksisterer, enten digitalt eller i papirform.

Husk at mange av endringene som gjøres også må meldes inn til det offentlige via Altinn.

Det kan kalles inn til flere generalforsamlinger i løpet av året, hvis det må tas andre beslutninger om hvordan firmaet drives, men da kalles de ekstraordinær generalforsamlinger.

Forretningsmodell og forretningsplan

Når du skal starte egen bedrift bør du ha en forretningsmodell. Målet med en forretningsmodell er å ha det svart på hvitt hva du skal drive med, hvem du skal selge til og hvordan du skal tjene penger.

Du kan også lage en forretningsplan som går mer i dybden, og da tar du gjerne med markedsundersøkelser, budsjetter og informasjon om hvordan selskapet er satt opp og drives.

I tillegg til å være gode styringsverktøy for deg, kan banker, investorer eller organisasjoner du søker støtte fra be om at du legger frem både forretningsmodell og forretningsplan.

Du finner mal til forretningsmodell på Innovasjon Norge.

Merk at både forretningsmodell og forretningsplan bør oppdateres i takt med endringer i bedriften din.

Budsjett i AS

Et budsjett er en oversikt over hva bedriften din forventer å tjene og bruke i løpet av en periode, som regel ett år. I budsjettet ser du om det er lønnsomt å drive AS slik du har tenkt.

Gjennom året kan du sammenligne regnskapet med budsjettet ditt for å sjekke at du er på rett kurs.

Med budsjettet kan du planlegge for de månedene du har ekstra penger og de månedene der du gjerne har litt mindre, og bør ta grep for å få raskere betalt fra kundene dine.

Det er vanlig å periodisere et budsjett. Det vil si at du ikke kun setter opp hva du forventer å tjene i hele 2020, men også hver eneste måned.

Det er også lurt å sette opp et oppstartsbudsjett når du skal starte AS. Da ser du på hva det koster å starte, og hva du har tilgjengelig av penger.

Deretter er det to budsjett som er viktige: resultatbudsjett (også kalt driftsbudsjett) og likviditetsbudsjett. 

Resultatbudsjettet setter opp inntekter og kostnader for hele året. Det er vanlig å sette opp budsjettet slik at det enkelt kan sammenlignes med resultatrapporten i regnskapet ditt.

Budsjettet deles derfor gjerne inn i:

  • inntekt
  • varekostnader
  • lønnskostnader 
  • andre kostnader

Dette er 5 tips til å lage et godt budsjett.

    Du kan se på resultatbudsjettet som en mal for regnskapet ditt. Du sammenligner budsjettet med resultatrapporten gjennom året. Neste år kan du også ta utgangspunkt i resultatrapporten når du lager resultatbudsjettet. Da ser du både hva du kan forvente å ha i inntekt og kostnader, men også hvor det er rom for forbedringer.

    I regnskapsprogrammet til Conta får du med alle rapportene du trenger, inkludert resultatrapporten. 

Likviditet defineres som betalingsevne. Bedrifter med god likviditet har alltid nok penger tilgjengelig til å betale regningene som kommer inn. 

Du kan sitte på mye verdier i bedriften din og fortsatt ha dårlig likviditet, for eksempel hvis du har mye penger bundet opp i varelager, utestående kundefordringer eller utstyr.

Likviditetsbudsjettet ser på hvor mye penger som kommer inn og går ut hver måned, og hva du da har av frie midler, slik som penger på bankkontoen eller kontanter.

Du finner mal til resultatbudsjett og mal til likviditetsbudsjett på Altinn.

Les også: 6 og ½ tips til god likviditet.

Hvor mye skal du ta betalt?

Hva skal varene eller tjenestene du selger egentlig koste? Det kan være vanskelig å finne et kompromiss mellom en lønnsom og en konkurransedyktig pris.

Å bestemme pris på en vare eller tjeneste kalles gjerne å sette opp en priskalkyle.

Når du skal lage kalkyle er det vanlig å ta kostnadene du har når du lager varen eller leverer tjenesten og plusse på det du vil ha i fortjeneste. Det er ikke uvanlig med en fortjeneste på 300 prosent.

Sett priskalkylen din inn i budsjettet du jobber med og se hvordan du da ligger an. 

Husk også å sammenligne med prisen som konkurrentene dine tar. Du vil ikke prise deg ut av markedet, men du vil heller ikke ta deg alt for lite betalt.

Hvis du fakturerer for timene dine, kan du regne ut en bra timepris med en timepriskalkulator.

Kalkylene er ikke fastsatte, og du kan måtte gjøre endringer når kostnadene dine øker, eller når prisene stiger i bransjen din.

Finansiering

Du bør gi aksjeselskapet ditt nok aksjekapital å starte med, men ofte er det ikke godt å vite hvor mye det er snakk om.

Senere finner du gjerne ut at du må investere mer penger i bedriften din enn aksjekapitalen du gikk inn med i starten. Slik kan du finansiere aksjeselskapet ditt.

Aksjonærlån til selskap

Aksjonærene kan låne penger til selskapet sitt. Aksjonærlån bør ha klare rammer: Sett opp en avtale for aksjonærlån som sier hvor mye som kan lånes, for eksempel inn til 200 000 kroner, hvor mye som skal tas i renter og hva som er nedbetalingstiden. 

Når det gjelder nedbetalingstid kan det være nok å si “når selskapet har tilfredsstillende likviditet”, men det bør spesifiseres om dette er forventet å være mer eller mindre enn ett år fordi det påvirker hvordan du skal føre lånet i regnskapet.

Rentene settes ofte til skjermingsrenten til aksjonærene, fordi renter utover skjermingsrenten blir skattepliktige for aksjonærene og fører til ekstra rapportering. 

Skjermingsrenten er et årlig skattefradrag på aksjeinntekter som settes av myndighetene.

Det er normalt ulovlig for aksjonærene å låne penger fra selskapet. 

Banklån

Hvis selskapet ditt skal ta opp banklån, vil banken som regel kreve sikkerhet for lånet. Det kan bety at de tar sikkerhet i eiendommene til selskapet, utstyr, kundefordringer eller varelageret. 

Ofte kan det også bety at en privatperson må kausjonere for lånet.

Start med å få i gang en god dialog med banken, vis til regnskapstallene dine og gjerne forretningsplan og forretningsmodell slik at du har gode argumenter for hvorfor de bør låne selskapet penger. 

Støtteordninger

Det finnes mange støtteordninger for bedrifter som nettopp har startet opp, eller som driver innen innovasjon eller forskning. 

Noen støtteordninger er lokale og tilknyttet kommunen. Det kan også hende du kan få støtte fra NAV når du skal starte egen bedrift. Innovasjon Norge har også mange muligheter for de som driver innovasjon eller ser på nye markeder i utlandet. 

Skattefunn gir også skattelette for forskning og utvikling, som kan hjelpe deg å finansiere denne typen arbeid.

Se støtteordninger for bransjen din på Altinn.no.

Investorer

Du kan også få med deg investorer til å finansiere oppstarten eller utviklingen av bedriften din.

Da setter du vanligvis opp en avtale om at investoreren kjøper aksjer i selskapet. I salgsavtalen står det at investoren skal bidra med midler til selskapet.

Dette må dere lage en låneavtale om som spesifiserer varigheten og rentene på lånet.

Mer om aksjekapital

Fordi aksjeselskapet er en selvstendig enhet som må gjøre opp for seg, stiller aksjeloven § 3-4 krav til at det hele tiden er nok penger i firmaet. 

Aksjekapital regnes som en form for bundet egenkapital. Egenkapital er eiendeler minus gjeld, altså midlene selskapet sitter på.

Det er ikke en nedre grense for aksjekapitalen i driften; hva som regnes som nok penger må vurderes ut i fra hvor mange forpliktelser bedriften din har.

Hvordan du kan gi aksjeselskapet ditt nok aksjekapital å starte med?

Det er styret som er ansvarlig for å sørge for at det er nok egenkapital å rutte med, altså det som står igjen når du beregner totalen av eiendeler minus gjeld. Hvis styret mener at det er for lite midler i bedriften, er de ansvarlige for å samle generalforsamlingen og foreslå nødvendige tiltak, og i verste fall må de slå selskapet konkurs.

AS må starte med minst 30 000 kroner, som fordeles på et valgfritt antall aksjer som alle må ha samme verdi. Verdien til en aksje kalles aksjens pålydende.

    Du kan gå inn med kun 30 000 kroner i aksjekapital. Risikoen der er at et underskudd på 15 000 kroner «spiser» av aksjekapitalen din. I dette tilfellet ville du bare hatt halve aksjekapitalen igjen. Hvis styret mener det er for lite i forhold til selskapets omfang må de i verste fall slå selskapet konkurs

    La oss si du går inn med 100 000 kroner i starten. De resterende pengene, i dette tilfellet 70 000 kroner, kan settes som enda mer aksjekapital, lån eller overkurs.

    1. Mer aksjekapital. Har du 100 000 kroner som aksjekapital vil et eventuelt underskudd «spise» av aksjekapitalen. Også her kan kapitalen bli så lav sammenlignet med omfanget til selskapet at styret kan måtte slå selskapet konkurs.

    2. Overkurs. Å sette de resterende 70 000 kronene som overkurs kan lønne seg fordi overkursen kan brukes til å dekke tap. Hvis du har et tap på 15 000 kroner, «spiser» tapet av overkursen uten å røre aksjekapitalen. I dette tilfellet ville du fortsatt hatt 85 000 kroner igjen, hvorav 30 000 kroner er aksjekapital. Merk at overkurs også er låst i selskapet, og må nedsettes ved hjelp av revisor.

    3. Lån. Du kan også sette de 70 000 kronene som lån fra deg til selskapet. Lånet kan du bruke som du vil til å finansiere bedriften, og så betale deg selv tilbake etter hvert som omsetningen øker. Lånet kan økes, minkes fritt, men det kan ikke brukes til å dekke et tap, så du kan ende opp med et problem uten overkurs.

Aksjekapitalen kan økes etter at selskapet er startet. 

Det kan gjøres ved at noen investerer i selskapet ditt.

Endringene i aksjekapitalen avhenger av hvor mye penger investoren skal gå inn med, og hvor mange prosent de skal eie av selskapet.

    For eksempel: Du har en investor som går inn med 100 000 kroner og skal eie 50 prosent av selskapet. Hvis selskapet består av 1000 aksjer, legges det til 1000 ekstra aksjer som eies av investoren.

    Hvis aksjenes verdi er 30 kroner per aksje, vil det si at 30 000 kroner legges til aksjekapitalen, slik at den blir på 60 000 kroner. De resterende 70 000 kronene regnes som overkurs, og kan brukes slik selskapet vil. 

Hvis selskapet har stor overkurs kan investorer, styret, generalforsamlingen eller daglig leder foreslå at noe av overkursen skal gjøres om til aksjekapital slik at pengene ikke kan tas ut som utbytte.

Å redusere aksjekapital er også et alternativ, for eksempel hvis aksjonærene vil ha utbetalt midler fra selskapet eller selskapet har store tap som må dekkes. 

Aksjekapitalen kan ikke alle tilfeller ikke settes lavere enn 30 000 kroner, og nedsettingen må gå gjennom en revisor.

Les mer om kapitalnedsettelse på brreg.no

Å øke aksjekapitalen kalles gjerne kapitalforhøyelse, mens å redusere den kalles kapitalnedsettelse.

Les også: Alt om aksjekapital.

Aksjeeierbok og aksjonærregisteroppgaven

Aksjeeierboken er viktig selskapsdokumentasjon og viser hvem som eier og har eid aksjer i selskapet ditt. Aksjeeierboken kan føres i papirformat, eller i digitalt format, som er mer vanlig nå til dags.

Du er nødt til å oppdatere aksjeeierboken hver gang det skjer endringer, og du må ta vare på informasjon om tidligere aksjeeiere i minst 10 år.

Du trenger ikke å sende inn aksjeeierboken, men du må legge den frem for alle som ber om det. 

Hvert år krever myndighetene at bedriften sender inn en en oversikt over alt som har skjedd med aksjene i bedriften din. Den kalles aksjonærregisteroppgaven, og fristen er 31. januar.

Husk å levere innen fristen, ellers må du betale daglig tvangsmulkt. Du må levere aksjonærregisteroppgaven selv om det ikke har skjedd endringer eller du har avviklet selskapet i året det gjelder.

    Aksjonærregisteroppgaven brukes til å sende ut Aksjeoppgaven til aksjonærene, og hjelper de å levere riktige tall på skattemeldingen (selvangivelsen) sin.

    Aksjeoppgaven er en del av informasjonen privatpersoner skal leveres sammen med skattemeldingen, og blir tilgjengelig på samme tid. Aksjeoppgaven gir aksjonærer en oversikt over alle aksjene de eier i norske AS.

Skatt og skattefradrag

Siden du og aksjeselskapet regnes som to forskjellige enheter, er aksjeselskapet selv ansvarlig for å rapportere til myndighetene og skatte på overskuddet sitt.

Det vil si at selskapet skatter på overskuddet sitt, og du skatter på pengene som tas ut, enten som utbytte eller som lønn.  

Bedriften skatter 22 prosent av overskuddet (2020).

Hvordan fungerer det? Vi går ut fra at du driver en bedrift som ble registrert i 2019:

  1. Vi anbefaler at du tidlig i 2020 sender inn RF-1097 Søknad om endring av eller krav om forskuddsskatt – upersonlig skattyter, gjerne så fort du har oversikt over selskapets omsetning i 2019. Da får du beskjed av myndighetene om hvor mye skatt bedriften skal betale.
  2. Det du tjente i 2019 skal skattes av i 2020. Fristen for å betale skatt er 15. februar og 15. april. Skatten kalles forskuddsskatt, men det er fordi fristen faller før skatteoppgjøret, som kommer rundt oktober 2020.
  3. Hvis du ser at selskapet har betalt for lite skatt, kan du betale tilleggsforskudd innen 31. mai 2020 for å slippe restskatt og renter.
  4. Selskapet leverer sin egen skattemelding, RF-1028 Skattemelding for formues- og inntektsskatt – aksjeselskaps innen 31. mai 2020. Den viser hva selskapet har tjent.
  5. Rundt oktober 2020 kommer skatteoppgjøret og du får vite om Skatteetaten er enige i tallene du har sendt og skatten du har betalt. Da kan du få penger igjen eller måtte betale mer skatt.

Skatt neste år beregnes ut fra skatten du betalte i 2020 og så videre, men du kan alltids endre den ved å sende inn RF-1097 skjemaet.

Bedriften må levere skattemelding selv om den ikke har hatt noen omsetning i året det gjelder.

Næringsoppgave 2 skal legges ved sammen med skjemaet RF-1028 Skattemelding. 

Deretter må du som privatperson skatte på pengene du tar ut som utbytte fra selskapet, eller som lønn hvis du har ansatt deg selv.

Det skattlegges sammen med annen inntekt, for eksempel fra en annen bedrift du jobber for. For å beregne skatt kan du bruke en skattekalkulator

Du må levere personlig skattemelding med informasjon om inntekten din innen 31. april 2020.

Les mer om skatt i aksjeselskap.

Lønn eller utbytte?

Hva lønner seg av lønn eller utbytte? Hvor mye du ender opp med å betale i skatt blir stort sett nokså likt, men det er andre faktorer som også spiller inn.

Fordeler ved å ta ut lønn:

  • Siden du betaler trygdeavgift på lønnen din har du krav på sosiale goder, slik som sykepenger, dagpenger og pensjon i folketrygden. Det har du ikke når du tar ut utbytte.
  • Bedriften slipper å skatte på pengene som går til lønn og arbeidsgiveravgift.

Ulemper ved å ta ut lønn:

  • Selskapet må betale arbeidsgiveravgift på lønna, inkludert på feriepengene. Se satsen for feriepenger.
  • Hvis du har for høy lønn kan du ende opp med å betale mye i trinnskatt.

    Skatt er komplisert, men her er et eksempel på hvordan du kan beregne skatt hvis du tar ut 300 000 kroner i lønn i 2020:.

    Du må betale 1,9 prosent trinnskatt på lønn mellom 180 800 og 254 500 

    og 4,2 prosent trinnskatt på lønn mellom 254 500 og 639 750

    Det utgjør rundt 3 311 kroner.

    Trygdeavgift:

    300 000 x 8,2 % (satsen for trygdeavgift på lønnsinntekt) = 24 600 kroner

    Du har krav på et skattefritt minstefradrag som trekkes fra før du beregner personskatten. I 2020 er satsen på 45 prosent av lønnsinntekt, med en øvre grense på 104 450 kroner.

    300 000 – 104 450 = 195 550 kroner

    Den totale personskatten vil variere fra person til person, men vi går ut i fra et eksempel på 22 prosent:

    195 550 x 22 prosent = 43 021 kroner i personskatt

    Hvis denne lønna er den eneste inntektskilden din ender du opp med:

    300 000 – trinnskatt – trygdeavgift – personskatt = 229 068 kroner

    Eksempel på å ta ut 300 000 kroner i utbytte i 2020:

    Du får et lite fradrag kalt skjermingsfradrag:

    Det du kjøpte aksjer for, for eksempel 30 000 x 0,7 prosent (satsen i 2019) = 210 kroner

    300 000 – 210 = 299 790 kroner

    Det gjenværende beløpet skal multipliseres med 1,44 (satsen i 2020):

    299 790 kroner x 1,44 = 431 698 kroner

    Og du skal betale 22 prosent skatt av dette beløpet:

    432 000 x 22 prosent = 94 974 kroner

    Da ender du opp med et utbytte på 

    300 000 – utbytteskatt = 205 026 kroner.

    Selskapet må også betale 22 prosent skatt på disse 300 000 kronene.

Skatteberegning på utbytte kalles gjerne aksjonærmodellen. Som privatperson betaler du skatten enten ved å endre skattekortet ditt, betale tilleggsforskuddsskatt eller vente til restskatten kommer.

Det finnes ikke noe klart svar på hva som lønner seg, det er nemlig avhengig av hvor mye penger du skal ta ut, hva du tjener utenom aksjeselskapet og hvor ofte du skal ta ut penger fra bedriften. 

Som regel er det en god idé å ta ut lønn hvis du har lav inntekt fordi du da unngår høy satser på trinnskatten, men du får fortsatt rett på sykepenger og pensjon. 

Sjekk ut Skatteetatens Skatte-ABC for mer om skatt.

Fakturering i aksjeselskap

Når du selger en vare eller tjeneste må du sende kunden en faktura slik at du kan få betalt for jobben.

Myndighetene stiller krav til fakturaen din, nemlig at den:

  • inneholder en viss mengde info, blant annet hvem som er selger og kjøper og varen eller tjenesten det dreier seg om
  • ikke skal kunne endres på i ettertid

Les mer om kravene til fakturaer.

Det finnes kun to godkjente måter å lage fakturaer på. 

  1. Den ene er å bruke et fakturaprogram
  2. Den andre løsningen er å kjøpe forhåndstrykte blanketter, slik at hver faktura du skriver ut får et fakturanummer som ikke kan endres på. 

Da må du sørge for å bruke en fakturamal som følger kravene til fakturainnholdet. 

Hva er EHF faktura? Det er en digital faktura som sendes rett inn mottakerens økonomisystem. Mange store bedrifter eller offentlige etater foretrekker eller krever at du sender EHF faktura.

I tillegg er det en sikrere måte å levere fakturaen på, og det kan føre til at du får raskere betalt.

Uansett hvordan du sender fakturaen, krever myndighetene at du oppbevarer fakturaer og annen dokumentasjon som er viktig for regnskapet ditt i 5 år. Alle fakturaene må også knyttes til en transaksjon i regnskapet ditt.

Merverdiavgift

Merverdiavgift, også kalt MVA eller tidligere kalt moms, er en avgift som staten krever inn på de fleste kjøp og salg. Selskapet ditt må altså som regel betale MVA til leverandørene dine når du kjøper inn noe.

Merverdiavgiftsloven krever også at aksjeselskap som omsetter for mer enn 50 000 kroner i løpet av tolv måneder må registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret. 

Når selskapet ditt er registrert må du ha med MVA på fakturaene dine, som regel med 25 prosent sats, og rapportere om MVA til myndigheten seks ganger i året.

Du må registrere deg så fort du sender en faktura som bikker grensen på 50 000 kroner. I praksis gjøres dette ofte ved at du sender kunden den fakturaen uten MVA, men informerer om at MVA vil bli etterfakturert. 

Når du har registrert bedriften, krediterer du fakturaen og sender kunden en ny faktura på salgsbeløpet + MVA.

Les mer om å etterfakturere MVA.

Merverdiavgift du krever inn kalles utgående MVA. MVA du betaler til leverandørene dine kalles inngående MVA.

MVA-meldingen er info om hvor mye MVA du har krevd inn fra kundene dine og hvor mye du har betalt til leverandørene dine. Meningen er at selskapet ditt skal gå i null.

Det betyr at du kan få penger igjen eller måtte betale inn penger, avhengig av hvordan MVA-meldingen din ser ut.

Hvis du ender opp med å betale MVA til staten er det et godt tegn: Da selger du varer for mer enn du kjøper varer for. Du tjener altså dermed penger.

MVA-meldingen skal leveres:

  • 10. april (dekker januar og februar)
  • 10. juni (dekker mars og april osv.)
  • 31. august
  • 10. oktober
  • 10. desember 
  • 10 februar

Du må sende inn MVA-meldingen selv om du ikke har omsatt noe i perioden det gjelder.

Noen varer og tjenester er fritatt eller unntatt MVA. 

Fritatte varer skal faktureres med 0 prosent MVA, men er fortsatt omfattet av merverdiavgiftsloven. Det vil si at du kan registrere deg i MVA-registeret basert på salg av disse varene, og du kan få fradrag på MVA som du betaler til leverandørene dine.

Unntatte varer skal faktureres med 0 prosent MVA, og kvalifiserer ikke aksjeselskapet ditt til å registrere seg i MVA-registeret. Hvis du kun selger unntatte varer, slik som utdannings- eller helsetjenester, kan du ikke registrere deg i MVA-registeret og heller ikke få fradrag på MVA.

Hvis du både selger varer som er unntatt fra MVA og MVA-pliktige, må du kreve inn og rapportere om merverdiavgift på den delen av omsetningen din som er MVA-pliktig.

Hvis du omsetter for mindre enn 50 000 kroner de neste tolv månedene blir du meldt ut av MVA-registeret. Da kan du ikke lenger få fradrag på merverdiavgiften som du betaler til leverandørene dine. 

Regnskap i aksjeselskap

Et regnskap er en oppstilling av hva bedriften din til enhver tid eier og skylder, i tillegg til kostnadene og inntektene du har gjennom året.

Alle aksjeselskap må føre regnskap. Det kalles bokføringsplikt og reguleres av bokføringsloven

Bokføringsloven krever at:

  • regnskapet føres i et ordentlig system slik at du har mulighet til å rapportere om bedriften din, og myndighetene kan se over regnskapet ditt hvis de ønsker det
  • alt som skjer i bedriften føres i regnskapet, og dokumenteres med en kvittering, faktura eller lignende som er enkelt å finne frem til
  • regnskapet er oppdatert slik at du når fristene som gjelder aksjeselskapet, og senest hver fjerde måned
  • regnskapsdokumentasjon oppbevares i minst fem år. Papirdokumentasjon må være sikret for tyveri, brann eller vannskader, mens digitale dokumenter må være sikkerhetskopiert

Skal du føre regnskap i Excel eller i regnskapsprogram?

I tillegg har alle aksjeselskap regnskapsplikt, som vil si at de må sette opp og sende inn årsregnskap innen 31. juli hvert år. Det reguleres av regnskapsloven.

Årsregnskapet skal godkjennes av generalforsamlingen, og i noen tilfeller må det også godkjennes av en revisor.

Aksjeselskapet ditt har revisjonsplikt hvis det:

  • Omsetter for mer enn 6 millioner kroner, og 
  • har eiendeler verdt mer enn 23 millioner kroner, og 
  • har ansatte som utgjør minst 10 årsverk

Revisoren har som rolle å kontrolle bokføringen og sjekke at årsregnskapet følger kravene til myndighetene. Det er generalforsamlingen som må velge en eventuell revisor.

For små aksjeselskap er det vanlig med fravalg av revisor når selskapet registreres. Det vil si at selskapet ikke har revisjonsplikt og heller ikke ønsker å ha revisor.

Les mer om revisjon for AS.

    Hørt ordet resultatregnskap? Resultatregnskap er et utdrag fra regnskapet ditt som viser inntektene og kostnadene til bedriften, altså om du har gått med overskudd eller underskudd i løpet av en periode. Det kan være nyttig for deg å se på, men kan også vises til banker, myndighetene, kunder, leverandører, investorer, ansatte og så videre.

Det daglige regnskapet kalles gjerne driftsregnskap. Det er ikke den oppstilte versjonen som du sender inn til myndighetene.

Du kan føre driftsregnskap selv eller få en regnskapsfører til å gjøre hele eller deler av jobben for deg. Du må velge en autorisert regnskapsfører eller en regnskapsfører som jobber under en autorisert regnskapsfører i et regnskapsbyrå.

Du bør velge et godt regnskapsprogram enten du skal føre selv eller få hjelp av en regnskapsfører. 

Vil du føre regnskap selv? Les denne guiden til regnskapsføring så er du i gang!

Ansatte

Når du ansetter noen får selskapet plikter som arbeidsgiver.

Det vil si at du må:

  • betale lønn og sende lønnsslipp
  • trekke skatt og sette det av på en egen konto
  • betale skatt og arbeidsgiveravgift til myndighetene den 15. annenhver måned
  • sende inn a-melding til myndighetene den 5. hver måned, hvor du informerer om lønn, skatt og arbeidsgiveravgift og endringer i ansettelsesforhold
  • ha yrkesskadeforsikring
  • ha HMS-plan
  • sende årlig sammendrag til ansatte innen 1. februar hvert år
  • sette av feriepenger til ansatte
  • opprette tjenestepensjonsordning

Å ansette noen er en investering. Du må regne med at den reelle kostnaden er årslønn pluss 40 prosent, eller timelønn pluss 50 prosent. 

Det er fordi du også må regne med forsikring, pensjon, sykdom og fravær, kurs, sosiale tiltak og arbeidsgiveravgiften som ligger på rundt 14.1 prosent for de fleste bedrifter, og så videre. 

Slik ordner du pensjon i aksjeselskap.

Det er også fullt mulig å ansette deg selv i eget AS. Hvis du tar ut lønn får du samme rettigheter som andre ansatte. Bedriften må da følge alle reglene over.

Merk at du ikke trenger en tjenestepensjonsordning med mindre du har andre ansatte i firmaet.

Les mer om å ansette i aksjeselskap.

Sosiale goder når du er ansatt

Som ansatt i eget AS har du krav på sosiale goder basert på lønnen du tar ut. Det er ikke minstekrav til hvor mye du tar ut i lønn, men du bør sørge for at det er nok til å sikre deg ved sykdom, oppdragstørke og når du går av med pensjon.

Hvis du er ansatt i eget aksjeselskap har du krav på 100 prosent sykepenger fra den første dagen du er syk, men det er selskapet som må dekke de første 16 dagene. Deretter tar NAV over.

Hvor mye du får i sykepenger er basert på hva du hadde i lønn de siste fire ukene før du ble sykemeldt.

Det skiller AS fra ENK, hvor du må tegne egne forsikringer for å ha sykepenger fra dag 1 eller for å være dekket 100 prosent.

Du har rett på dagpenger ved arbeidsledighet på lik linje med andre arbeidstakere. Du må ha tjent minst 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp i fjor eller minst 3 G de siste tre årene. Hvor mye dagpenger du får er basert på det som er høyest av  fjorårets lønn og gjennomsnittet av lønnen din de siste tre årene.  

 Les mer om dagpenger hos NAV.

Du tjener opp pensjon i folketrygden basert på lønnen du tar ut fra selskapet. Hvis selskapet også har andre ansatte må det opprette en obligatorisk tjenestepensjonsordning.

Les mer om pensjon i AS.

Registrere endringer i AS

Når du gjør endringer i aksjeselskapet ditt må du sende inn Samordnet registermelding til Brønnøysundregistrene.

Det gjelder enten du skal endre daglig leder, endre styre, endre forretningsadresse eller melde fravalg av revisor.

Generalforsamlingen må vedta det nye navnet eller det nye styret, og du må legge ved protokoll fra generalforsamlingsmøtet og oppdaterte selskapsvedtekter.

Du kan kun endre forretningsadressen til en annen godkjent norsk adresse. Dette kan ikke være en postboks. Du kan derimot sette opp en postadresse, hvis du vil ha posten sendt til et annet sted enn forretningsstedet.

Leveringsfrister for aksjeselskap

Dette er de generelle fristene som gjelder for alle aksjeselskap. Du kan også krysse av i boksene for å se flere frister for bedriften din.

Aksjeselskapet mitt er:

Januar

  • 6 Jan

    A-melding.

  • 15 Jan

    Betale arbeidsgiveravgift og skattetrekk.

  • 31 Jan

    Levere Aksjonærregisteroppgaven.

Februar

  • 1 Feb

    Søke om årlig innlevering av MVA-meldingen.

  • 1 Feb

    Sende årlig sammendrag til ansatte.

  • 5 Feb

    Levere A-melding.

  • 10 Feb

    Levere MVA-melding.

  • 17 Feb

    Betale forskuddsskatt.

Mars

  • 5 Mar

    Levere A-melding.

  • 10 Mar

    Årlig innlevering av MVA-melding.

  • 16 Mar

    Betale arbeidsgiveravgift og skattetrekk.

April

  • 6 apr

    Levere A-melding.

  • 14 apr

    Levere MVA-melding. NB! Hvis du må betale MVA er fristen for betalingen utsatt til 10. juni. MVA-meldingen må leveres som normalt.

  • 14 apr

    Årlig innlevering hvis du driver med primærnæring (jordbruk, gartneri, skogbruk, fiske eller har husdyr).

  • 15 apr

    Betale forskuddsskatt. NB! Denne fristen vil bli utsatt til 1. september

Mai

  • 5 Mai

    Levere A-melding.

  • 15 Mai

    Betale arbeidsgiveravgift og skattetrekk. NB! Denne fristen for arbeidsgiveravgift er utsatt. Den nye fristen er 15. august. Du må fortsatt betale skattetrekk på vegne av ansatte som normalt.

Juni

  • 2 Jun

    Levere skattemelding og næringsoppgave.NB! Denne fristen er utsatt til 31. august.

  • 2 Jun

    Betale tilleggsforskudd på skatt, hvis det er nødvendig.

  • 5 Jun

    Levere A-melding.

  • 10 Jun

    Levere MVA-melding. NB! Du må også betale MVA som hadde original frist 14. april. Myndighetene utsatte fristen til denne datoen.

  • 30 Jun

    Holde generalforsamling og godkjenne årsregnskapet.

Juli

  • 6 Jul

    Levere A-melding.

  • 15 Jul

    Betale arbeidsgiveravgift og skattetrekk.

  • 31 Jul

    Levere årsregnskapet.

August

  • 5 Aug

    Levere A-melding.

  • 17 aug

    Betale arbeidsgiveravgift som hadde original frist 15. mai.

  • 31 Aug

    Levere MVA-melding.

  • 31Aug

    Ny frist for å levere skattemelding og næringsoppgave.

September

  • 1 sep

    Betale forskuddsskatt som hadde original frist 15. april.

  • 7 Sep

    Levere A-melding.

  • 15 Sep

    Betale arbeidsgiveravgift og skattetrekk.

Oktober

  • 5 Okt

    Levere A-melding.

  • 12 Okt

    Levere MVA-melding.

November

  • 5 Nov

    Levere A-melding.

  • 16 Nov

    Betale arbeidsgiveravgift og skattetrekk.

Desember

  • 7 Des

    Levere A-melding.

  • 10 Des

    Levere MVA-melding.

Du kan også, avhengig av hva du driver med, ha flere frister enn dette. Søk opp frister som gjelder deg på brreg.no.

Du finner flere ressurser for AS på bloggen til Conta.

Lykke til med aksjeselskapet ditt!

Kilde: SSB

Sist oppdatert 6. januar 2020.

Hva er AS?

Et aksjeselskap er en type bedrift som skiller mellom eierne og selskapet. Selskapet er selv ansvarlig for pengene det skylder, og for å betale skatt og levere skattemelding til myndighetene. Eierne går inn med aksjekapital og kjøper aksjer i selskapet. De risikerer kun å miste pengene de har gått inn med.

Hva er aksjer?

Et aksjeselskap består av en viss mengde aksjer med samme verdi. Mengden og verdien bestemmes når selskapet starter. Aksjene kan fordeles fritt mellom eierne. Alle som eier aksjer har rett til å være med og stemme når det skal tas beslutninger om selskapet. Hvis du starter alene eier du alle aksjene i selskapet.

Hvordan starte AS?

Det er enkelt å starte AS på starte-as.no. Da fyller du ut et enkelt skjema som gjøres om til alle stiftelsesdokumentene som myndighetene krever at du sender inn.

Enkeltmannsforetak eller AS?

Det er tryggere å starte aksjeselskap hvis du har tenkt å satse eller skal ha ansatte. Det er fordi du ikke står personlig ansvarlig. Du har også mulighet til å ansette deg selv og få samme goder som andre ansatte. I tillegg kan du utsette deler av skattleggingen hvis du ikke tar ut pengene fra bedriften. Men AS har mye ansvar, og derfor stiller myndighetene flere krav til hvordan de drives.

Hva er et holdingselskap?

Et holdingselskap er det samme som et aksjeselskap, men har som eneste rolle å eie andre selskap. Det er fordeler ved å starte et holdingselskap som eier aksjeselskapet ditt, blant annet er det mindre risikabelt, og du kan utsette skattleggingen. Men husk at også holdingselskapet ditt må føre regnskap og følge de administrative kravene i aksjeloven.

Trenger jeg aksjekapital?

Ja, du må ha minst 30 000 kroner i aksjekapital for å kunne starte et aksjeselskap. Det er fordi det skal være nok penger i bedriften til at den kan dekke forpliktelsene sine.

Må jeg føre regnskap i AS?

Ja, alle aksjeselskap må føre regnskap etter bokføringsloven. AS må også sette opp og sende inn årsregnskap til myndighetene hvert år. 

Hva er generalforsamling?

Generalforsamlingen er den øverste ledelsen i selskapet og består av alle som eier aksjer. Generalforsamlingen må møtes før 30. juni hvert år for å godkjenne årsregnskapet. Alle aksjonærene har rett til å møte og stemme. Generalforsamlingen velger styret.

Hva er styre?

Styret er valgt av generalforsamlingen. Styret må møtes minst én gang i året for å diskutere årsregnskapet. De kan også ansette en daglig leder, men det er ikke noe krav til det. Hvis du driver alene er du som regel styreleder og eneste styremedlem.

up