Marte Vasbotten

Planer om å starte et holdingselskap? I denne artikkelen finner du alt du trenger å vite før og etter oppstart.  

Et holdingselskap er et selskap som driver verdiskapning ved å eie aksjer i ett eller flere selskaper, og forvalte avkastningen. Holdingselskap kan også bli kalt eierselskap eller morselskap.

Det kan være en eller flere som starter et holdingselskap, men det vanligste er å være en person. Da kan du for eksempel investere i et annet AS gjennom holdingselskapet ditt, i stedet for å gjøre det som privatperson. Dette er en gunstig og mer sikker måte å investere på. 

Fra et skattemessig perspektiv er holdingselskap mer aktuelt for selskaper som kommer til å ha mer opptjening enn hva eierne tar ut i form av lønn og utbytte. Dette er fordi disse pengene ofte reinvesteres. 

Hvilken selskapsform passer til et holdingselskap? 

Holdingselskap er ikke en egen selskapsform. Det aller vanligste er å registrere holdingselskap som aksjeselskap Det er den enkleste måten å registrere holdingselskap i Norge på.

Det er også mulig å registrere holdingselskapet som et NUF. Et NUF er et Norskregistrert utenlandsk foretak. Da må du i tillegg opprette et morselskap i et annet land. Denne formen er vanligere for utenlandske bedrifter, som ønsker å opprette en norsk avdeling. 

Registrerer du et NUF som holdingselskap må du husket på at det er NUFet som får utbytte, og ikke deg selv som privatperson. Det er fremdeles skattepliktig for deg privat, så du må huske å rapportere dette manuelt i skattemeldingen din. Siden det går gjennom et mellomledd i utlandet, vil det ikke dukke opp automatisk i skattemeldingen din privat. Så må du ta ut utbytte fra NUFet igjen som må rapporteres i landet NUF er registrert. Det krever i tillegg en del mer oversikt over regnskap og regler i landet NUF er registrert i. Derfor velger de fleste å heller starte et AS. 

Usikker på selskapsform til holdingselskapet? Les om forskjeller på AS og NUF

Generalforsamling som øverste myndighet

Uansett om det er én eller flere personer selskapet, så skal det gjennomføres generalforsamling. Her samles aksjonærene i selskapet for å ta avgjørelser om selskapets fremtidige drift, og det regnes som øverste myndighet i et selskap.

På en generalforsamling skal blant annet aksjonærene godkjenne årsregnskap, årsberetning og utbytte.

Les også: Årsregnskap i holdingselskap

En generalforsamling skal holdes minst en gang i året, men ved behov kan det også kalles inn til ekstraordinær generalforsamling. Er selskapet revisorpliktig, kan også revisor kreve at det kalles inn slik forsamling. Den ordinære generalforsamling skal holdes innen seks måneder fra avsluttet regnskapsår. Det vil si innen 30 juni.

Se alle frister for holdingselskap

Ansette seg selv i holdingselskap 

Som i et vanlig aksjeselskap, kan du ansette deg selv i holdingselskapet. Du vil da ha samme rettigheter som en ansatt i et vanlig selskap. Ansetter du deg selv, må du huske på at selskapet også får en del flere plikter som arbeidsgiver. 

Som ansatt har du krav på en rekke velferdsgoder, som er godt å ha. Blant annet sykepenger, fødselspenger, pensjonssparing, arbeidsledighetstrygd og uføretrygd. Som ansatt har du også krav på å bli dekket 100 prosent sykepenger fra dag en, men da er det holdingselskapet ditt som dekker de første 16 dagene.

Som arbeidsgiver må du betale lønn og feriepenger, rapportere inn a-melding til Altinn, betale arbeidsgiveravgift, spare til pensjon og dekke nødvendig forsikring. Dette kan føre til litt mer administrativt arbeid. 

Å ansatte deg selv vil dermed gi mer administrativt arbeid, spesielt hvis du er eneste ansatte. Men du får tryggheten med fast lønning og et sikkerhetsnett hvis det skulle skje noe.

Les mer om å ansette seg selv i eget AS.

Lønn eller utbytte? 

Når du eier et holdingselskap kan du ta ut utbytte. Er du i tillegg ansatt kan du også ta ut lønn. Mange velger å ta ut en kombinasjon, men i holdingselskap er det også vanlig å la hele eller deler av overskuddet stå i bedriften for å kunne reinvestere pengene i nye prosjekter.

Noen driver holdingselskap på siden av en annen jobb, da trenger man kanskje ikke tenke på å ta ut lønn. Er det fulltidsjobben din er det vanlig, og lurt, å ta ut lønn. Da får du også sykepenger, feriepenger og goder som en vanlig ansatt, og det vil være en stor trygghet å ha i hverdagen. 

Les mer om lønn og utbytte i holdingselskap

Utbytteregler i et holdingselskap 

Det finnes regler for å ta ut utbytte i et holdingselskap. Selskapet kan ikke bare ta ut utbytte når som helst, det må godkjennes av generalforsamlingen. Utbytte betales stort sett en gang i året.

Verdien av å ha et holdingselskap ligger i å skulle reinvestere penger uten å ta det ut som utbytte. Det er fordi dette er skattemessig positivt for selskapet. Ved å reinvistere utsetter man å skatte på investeringene frem til det tas ut utbytte. 

Hvis eierne i et holdingselskap skal ta ut utbytte, må selskapet ha fri egenkapital . Har selskapet mer fri egenkapital i året før kan det tas ut et tilleggsutbytte. Har det blitt opptjent resultat i året utbytte skal tas ut kreves det en innsending av mellombalanse for å kunne ta utbytte. 

Regnskapsplikt og årsregnskap

På lik linje som vanlige aksjeselskap har holdingselskap bokføringsplikt og regnskapsplikt. Bokføringsplikt gjelder så og si alle selskaper i Norge, og betyr å bokføre regnskap etter bokføringsloven og bokføringsforskriften.

I tillegg har holdingselskap, som alle andre AS, regnskapsplikt. Dette gjelder også mange norske bedrifter. Et selskap med regnskapsplikt må utarbeide et årsregnskap, som minimum skal bestå av resultat, balanse og noter. Årsregnskapet utgjør sammen med næringsoppgave og skattemelding selskapets årsoppgjør. Generalforsamlingen i selskapet må godkjenne årsregnskapet senest 30. juni, og sende inn årsregnskapet innen 31. juli. 

Les mer om årsregnskap i holdingselskap

Plikt til konsernregnskap

Holdingselskap har som formål å eie aksjer i andre firma. Et konsern består av to eller flere selskaper som er rettslig selvstendig.

For å kunne kalle noe et konsern, må det bestå av et morselskap som eier over 50 prosent av aksjene i selskapet, i tillegg til et eller flere datterselskap. Et konsern kan bestå av flere nivå med flere morselskaper og datterselskaper, og noen selskap som kan være både morselskap og datterselskap. For at et konsern skal ha bestemmende innflytelse, må de derfor ha aksjemajoritet direkte eller indirekte. 

Som morselskap må du i tillegg til ditt eget selskapsregnskap, utarbeide et konsernregnskap. Det lages ved å slå sammen regnskapene til morselskapet og datterselskapene, formålet er å vise konsernet sin økonomiske stilling. Alle transaksjoner mellom mor og datterselskapene skal tas ut av regnskapet.

Noen selskap kan likevel unnlate plikten til å sende inn konsernregnskap. Dette gjelder: 

  • Virksomheter som kommer inn under regnskapslovens definisjon av små foretak. (ikke overskrider to av tre vilkår:
    1) salgsinntekt på over 70 millioner kroner
    2) balansesum på over 35 millioner kroner
    3) gjennomsnittlig ansatte i regnskapsåret på over 50 årsverk). 
  • Et morselskap trenger ikke utarbeide konsernregnskap hvis datterselskapene er av uvesentlig betydning for virksomheten. 
  • Plikten gjelder normalt ikke regnskapspliktige som selv er datterselskap (NB! under forutsetning av at morselskapet tilhører EØS-stat og utarbeider konsernregnskap som omfatter datterselskapet). 

Er holdingselskapet ditt morselskap i et konsern og pliktig til å levere konsernregnskap skal du i tillegg til årsregnskapet og årsberetningen for virksomheten også sende inn resultatregnskap, balanse, noter til regnskapet og kontantstrømoppstilling for konsernet. Er selskapet revisjonspliktig skal det også sendes enn revisjonsberetning for konsernet. 

Skattemelding i holdingselskap 

Alle holdingselskap skal levere inn skattemelding hvert år. Dette er en rapport på resultat og formue i bedriften for det foregående året til selskapet. Du vil få skatteoppgjøret i oktober, og da beskjed om du har skatt tilgode eller restskatt. 

En ting som skiller holdingselskap fra andre selskap, er at et holdingselskap ofte har investert i en eller flere andre bedrifter. Inntekten din avhenger derfor av andre selskap sitt resultat. I tillegg har du ikke varer, tjenester og salg du trenger å ta hensyn til. Derfor kan det være litt vanskeligere å estimere hva som skal betales i skatt.

Utbytte mottatt fra selskaper holdingselskapet har investert i er som regel skattefri inntekt. Holdingselskap har derfor ofte store forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier og resultat

Les mer om hvordan å levere skattemelding for holdingselskap

Hvilke holdingselskap har revisjonsplikt? 

Noen holdingselskap har også revisjonsplikt, som vil si at en ekstern revisor må sjekke at årsregnskapet er satt opp etter lover og regler. Med andre ord er revisjon en regnskapskontroll. 

Hvis et holdingselskap omsetter for mer enn 6 millioner kroner, har mer enn 10 årsverk fra ansatte og/eller har mer enn 23 millioner av balansen (egenkapital+gjeld) skal de ha gjennomgang av revisor. 

Holdingselskapet må selv velge et revisjonsforetak til å foreta gjennomgangen. Revisor skal lage en revisjonsberetning som skal legges ved årsregnskapet. 

Les også: Når inntrer revisjonsplikt for aksjeselskap

Forsvare drift

Holdingselskap må kunne forsvare drift når det kun har investeringer og ingen inntekter. Dette er ikke en uvanlig posisjon for et holdingselskap å stå i.

Et aksjeselskap eller holdingselskap vil ofte ha litt kostnader uansett. Det kan være regnskapsfører, revisor, regnskapsprogram eller andre ting. På grunn av dette får de ofte et underskudd, som gjør at de taper aksjekapitalen i selskapet. Da må man kunne forsvare hvorfor det er grunnlag for å drive selskapet videre, når det på papiret taper penger.

En slik forklaring gis i en note når du leverer inn årsregnskapet. Det kan for eksempel være at det forventes en reell merverdi i aksjene selskapet eier. 

Transaksjoner med personer av nær tilknytning

Det er ikke uvanlig at det skjer transaksjoner med personer av nær tilknytning til bedriften i holdingselskap. Dette kan for eksempel være å kjøpe og selge aksjer mellom seg selv privat, eller ha lån i selskapet. Selv om dette ikke er uvanlig praksis, er det en lov som skal sørge for at det ikke blir inngått avtaler som ikke er i interesse for selskapets beste. 

Aksjeloven § 3-8 gjelder for transaksjoner med personer av nær tilknytning til selskapet. Denne loven omtaler avtaler hvor den nærstående parten vil kunne være i en posisjon hvor egne interesser går foran selskapets. Reglene er derfor satt for å motvirke at avtaler som ikke er i selskapets interesse blir inngått, og er en beskyttelse for minoritetsaksjonærer og kreditorer. 

Avtaler gjort med nærstående parter må bli godkjent av styret, og skal begrunnes med at avtalen blir gjort i interesse for selskapet. Det er ingen begrensninger i hva slags type avtale, alt fra utleie, lån, kjøp salg og lignende. Det er derfor viktig for holdingselskap å kunne dokumentere like transaksjoner, så det skjer i henhold til lovverket. 

Start holdingselskap

94,5 % av kundene våre sier at de ville anbefalt å starte AS gjennom Starte-AS.no

Abonner på Conta sitt nyhetsbrev