Aksjeselskap: Hvordan starte egen bedrift i 2024

Aksjeselskap er den vanligste typen bedrift i Norge. Slik kan du starte og drive ditt eget AS.

Det finnes over 230 000 aksjeselskap i Norge, og AS utgjør mer enn halvparten av norske bedrifter.

Hvis du vil starte egen bedrift er det altså godt mulig at aksjeselskap er det riktige valget for deg.

Start AS nå

Hva er et aksjeselskap?

Et AS er en type bedrift hvor det er et klart skille mellom bedriften og du som er eier. 

Aksjeselskap regnes som en egen juridisk enhet, ansvarlig for sine egne forpliktelser. For å sikre at aksjeselskapet kan ta på seg det ansvaret, må du gå inn med en viss sum penger, kalt aksjekapital, når du starter aksjeselskap. 

Aksjekapitalen brukes til å kjøpe aksjer i bedriften, og du og eventuelt andre eiere risikerer ikke mer enn pengene som er skutt inn.

Fordi aksjeselskapet selv har ansvar for å gjøre opp for seg, stiller myndighetene krav til at du har en aksjekapital på minst 30 000 kroner og at selskapet drives forsvarlig, i tråd med aksjeloven.

Å velge AS når du skal starte egen bedrift er et tydelig tegn overfor banker, investorer, potensielle ansatte og kunder at du har tro på ideen din og er villig til å gå inn med de pengene og det administrative arbeidet som trengs.

Fordi privat- og bedriftsøkonomi ikke er knyttet sammen slik som med ENK, er AS også et tryggere valg hvis du har ambisjoner om å vokse, for eksempel hvis du skal ha én eller flere ansatte eller få inn investorer.

Klar for å komme i gang? Dette er 6 enkle steg for å starte AS.

Fordeler med AS

• Det er tryggere å starte AS enn andre typer bedrift. Hvis selskapet ditt skylder penger eller går konkurs sier aksjeloven at det er selskapet som er ansvarlig, så lenge ikke du eller andre eiere/styremedlemmer har gjort grove feil eller noe ulovlig.

• Alle AS må betale 22 prosent skatt av overskuddet (2022). I tillegg skatter du som privatperson på penger du tar ut fra bedriften, enten som utbytte eller som lønn. Det vil si at hvis du lar overskuddet stå i bedriften for å investere i ansatte/utstyr/varelager og så videre utsetter du mye av skatten til senere.

• Du har mulighet til å ansette deg selv, og hvis du tar ut lønn har du krav på sosiale goder på lik linje med vanlige ansatte.

• Aksjeselskap egner seg godt for investeringer, enten du skal få med et annet selskap eller en privatperson som investor. Det er fordi AS i seg selv er et tegn på seriøsitet, og fordi aksjeselskapet er ansvarlig for pengene det eventuelt skylder, ikke eiere eller investorer.

Disse fordelen har gjort at mer enn halvparten av norske gründere velger å starte eget aksjeselskap.

Les også: 4 gode grunner til å starte AS.

Ulemper med AS

• For å kunne starte AS trenger du 30 000 kroner i egenkapital. Det er fordi bedriften skal ha nok penger til å dekke forpliktelser overfor myndighetene, ansatte, banker og lignende. 30 000 kroner er dog ikke mye penger; det er ikke lenge siden dette kravet var så høyt som 100 000 kroner. Du kan også bruke disse pengene til å betale registreringsgebyret fra Brønnøysundregistrene.

• I tråd med aksjeloven er det mer administrasjonsarbeid med et AS enn med andre typer virksomheter. Heldigvis har myndighetene de siste årene firt på kravene til AS, slik at det nå er mulig å drive alene, ingen krav til daglig leder, i tillegg til muligheten for å holde digitale generalforsamlinger, og signere og oppbevare dokumenter digitalt.

• Hvis du ansetter deg selv og utbetaler lønn får du rettigheter slik som sykepenger, dagpenger og pensjonssparing i folketrygden, men bedriften må også betale arbeidsgiveravgift på lønnen din.

Enkeltmannsforetak eller AS?

Hovedforskjellen på enkeltmannsforetak, ofte kalt enkeltpersonforetak eller ENK, og aksjeselskap er hvordan myndighetene ser på forholdet mellom bedriften og eieren.

I et ENK regnes firmaet og innehaveren som samme enhet i både lovens og skattemyndighetenes øyne. 

Det vil si at innehaveren må inkludere info om bedriften på den personlige skattemeldingen, og skatte på alt overskudd sammen med annen inntekt, uansett om pengene tas ut til personlig bruk eller blir stående i bedriften.

I et enkeltpersonforetak er det også innehaveren som har det endelige ansvaret når bedriften skylder penger. Det vil si at kreditorer kan ta hus og eiendeler i pant.

I et AS slipper du det personlige ansvaret, men derfor krever myndigheten også at du går inn med minst 30 000 kroner i egenkapital i starten, slik at bedriften din har penger å rutte med.

At aksjeselskap må sette opp og levere årsregnskap er også et sikkerhetstiltak: da kan myndighetene, potensielle kunder, fremtidige ansatte og lignende se hvordan det ligger an med bedriften.

I et AS er det altså litt mer arbeid med den administrative delen siden selskapet ifølge aksjeloven må levere en egen skattemelding (selvangivelse), sende inn årsregnskap og holde styremøter og generalforsamling for å sjekke at det står bra til med bedriften.

Men det blir også stadig enklere å drive aksjeselskap.

Om du velger AS eller ENK avhenger altså av omfanget ditt.

Aksjeselskap er en god løsning for deg som vil slippe personlig ansvar, skal ha ansatte, og/eller vil satse i større grad.

I aksjeselskap er det også lettere å spare opp egenkapital i selskapet siden du skatter mye mindre på pengene du lar stå i bedriften. I AS betaler du også skatt året etter at du har tjent opp pengene, ikke i inntektsåret, slik som ENK gjør. 

Det vil si at det er enklere for AS å ha nok penger til å investere i, for eksempel, utstyr, varelager, ansatte og råmaterialer. Det kalles gjerne god likviditet.

Les også: 6 og ½ tips til god likviditet.

Hvem kan starte AS?

Du kan starte AS enten alene eller sammen med andre. De eneste kravene er at du:

• er over 18 år
• har en norsk adresse å registrere bedriften på
• har et norsk personnummer eller d-nummer

I tillegg må du ha minst 30 000 kroner i egenkapital og et godkjent firmanavn.

Du må registrere aksjeselskap før du kan begynne å ta på deg oppdrag.

Aksjekapital

Myndighetene stiller krav til aksjekapital fordi selskapet ditt skal ha nok penger til å dekke kostnadene sine. Du trenger minst 30 000 kroner for å starte AS.

Det høres gjerne mye ut, men det er greit å ha en slik sum når du først skal starte egen bedrift. Pengene du setter inn som aksjekapital kan også brukes til innkjøp av utstyr, regnskapstjenester eller leie av lokaler. 

Når du skal registrere selskapet, velger du hvor mange aksjer selskapet skal bestå av og hvor mye hver aksje er verdt. Du kan, for eksempel, ha 1000 aksjer til en verdi av 30 kroner per aksje.

Hvis du er eneste eier har du alle aksjene.

Hvis dere er flere som skal eie aksjeselskapet kan dere fordele aksjene slik dere ønsker. 

Aksjekapitalen må settes inn på en egen bedriftskonto, som banken du velger låser frem til selskapet er ferdig registrert. Du må få bekreftelse på at pengene er satt inn fra banken, eller fra en revisor, advokat eller regnskapsfører.

Når bedriften er registrert kan selskapet bruke pengene slik du, og eventuelt andre eiere ønsker, men aksjekapitalen kan ikke tas ut som utbytte.

Les mer om aksjekapital.

Navn på aksjeselskap

Når du skal opprette AS finnes det noen krav til hva du har lov å kalle selskapet. 

Navnet må blant annet:

• bestå av minst tre bokstaver
• inkludere “AS” eller “aksjeselskap”.

Det kan ikke:

• kun være navnet på et land, fylke eller kommune
• være laget for å provosere eller forvirre noen
• inneholde en annen norsk eller utenlandsk foretaksbetegnelse, slik som LTD, ANS eller NUF

Det vanligste er å ha AS etter bedriftsnavnet, slik som Skikkelig Håndverk AS. Det er oppsettet du får hvis du bruker Starte-AS å opprette aksjeselskap.

Du kan fint bruke stedsnavn i navnet, slik som Skikkelig Håndverk Oslo AS, så lenge stedsnavnet ikke er hele navnet.

Du kan ikke bruke samme navn som en virksomhet som allerede er registrert i Foretaksregisteret. Hvis noen andre har navnet du vil ha, er det nok å legge til en bokstav, et tall eller et mellomrom, men husk at to nesten helt like navn kan føre til forvirring hos kundene dine og gjøre det vanskeligere for deg å havne øverst når noen søker på Google.

Du kan bruke tjenesten Navnesøk til å sjekke om navnet, det norske webdomenet og varemerket er ledig. 

Når du finner et navn du liker, er det faktisk lurt å registrere domenenavnet før du registrerer bedriften. Da er du sikret at ingen andre kjøper opp domenenavnet før du rekker det.

Du kan alltids endre navnet på bedriften din senere ved å sende inn Samordnet registermelding til Brønnøysundregistrene.

Les mer om navneregler for AS.

Stiftelsesdokumenter for aksjeselskap

Du har gjerne hørt ordet stiftelsesdokument nevnt i samme setning som aksjeselskap. Det er papirer som aksjeloven krever at du sender inn til myndighetene for å starte AS.

Den gode nyheten er at disse fylles ut for deg hvis du bruker starte-as.no til å opprette AS.

Når du fyller ut det enkle skjemaet på siden, omdannes svarene dine til 15 sider med lovpålagte dokumenter.

Stiftelsesdokumentene består av:

• Protokoll fra stiftelsesmøtet, altså adressen til bedriften, antall aksjer, verdien de har og hvordan de er fordelt, hvem som sitter i styret og eventuell hvem som er daglig leder.
• Vedtekter, som er navn, aksjekapitalen størrelse og aksjenes verdi. I tillegg, spesifiserer vedtektene hvilken rolle styret har, og regler for kjøp og salg av aksjer.
• Aksjeeierbok, som lister opp hvem som eier aksjer i selskapet, og hvor mange aksjer hver person eier.

Få hjelp til å starte AS på starte-as.no.

Hvordan opprette AS?

I dag er det fullt mulig å starte og drive AS alene. Forenklinger i aksjeloven har også gjort det administrative arbeidet mye enklere.

Du kan fint starte AS alene, men du må fortsatt fylle ut og sende inn stiftelsesdokument når du starter. Heldigvis finnes det en enkel løsning.

Når du har navn og aksjekapital klart, er det bare å gå til starte-as.no for å registrere AS. Da fyller du ut info om firmaet ditt, altså navn, adresse og hva det skal drive med.

I tillegg fyller du ut info om deg selv, og eventuelle andre eiere, hvor mye aksjekapital du starter med og hvor mye hver aksje er verdt.

Deretter må du gå til banken din, opprette en bedriftskonto og sette inn aksjekapital. Når du sender oss en bekreftelse på at det er gjort kan vi gjøre ferdig jobben.

Vi sender deg en e-post når det er klart, og du signerer i Altinn for å sende informasjonen til Brønnøysundregistrene.

Deretter tar det mellom én til fire uker før Brønnøysundregistrene har gjort ferdig registreringen. De sender deg en faktura i posten; de tar nemlig et gebyr for den obligatoriske registreringen i Foretaksregisteret.

Da er du ferdig!

Husk også disse tingene i oppstarten.

Hva koster det å starte aksjeselskap?

Alle aksjeselskap registreres i Foretaksregisteret når de opprettes. Brønnøysundregistrene tar et gebyr for denne registreringen. Sjekk gjeldende satser.

Du mottar faktura fra Brønnøysundregistrene i posten på den adressen du oppgir på når du starter AS på starte-as.no.

Bruker du Starte-AS.no til å opprette AS gjør vi registreringen for deg gratis, og du betaler kun for regnskapsprogrammet du får med i pakken. Vi hjelper deg med registreringen og gir deg ferdig utfylte stiftelsesdokumenter.

Hvor lang tid tar det å starte AS?

Jobben vi gjør for deg tar et par arbeidsdager. Før vi kan gå videre, må du sende oss bekreftelse fra banken din på at du har opprettet en bedriftskonto og satt inn egenkapitalen på minst 30 000 kroner.

Deretter får du en e-post fra oss, og logger deg inn i Altinn for å signere og sende informasjonen over til Brønnøysundregistrene.

Behandlingstiden deres varierer, og ligger som regel mellom én og fire uker. Se oppdatert tid hos Brønnøysundregistrene. 

Vipps så har du et aksjeselskap! Du finner firmaattesten på Altinn – når du viser den til banken låser de opp bedriftskontoen din.

Aksjeselskapet må være ferdig registrert før du kan begynne å ta på deg oppdrag.

Holdingselskap

Som gründer kan du velge å eie aksjeselskapet ditt gjennom det som heter holdingselskap, også kalt morselskap.  

Et holdingselskap er et vanlig AS, og må følge akkurat de samme reglene. Forskjellen er at holdingselskap kun eksisterer for å eie aksjer i et annet selskap, og ikke for å selge egne varer eller tjenester.

For eksempel kan du starte egen bedrift som heter Skikkelig Håndverk AS, og eie den via et holdingselskap som heter Hansen Holding AS.

Når det kommer til navn på holdingselskap velger mange å bruke etternavnet sitt kombinert med Holding eller Invest, men du kan fritt velge navn, så lenge du følger navnereglene for AS.

Fordelen ved å ha et holdingselskap som eier aksjeselskapet ditt er at:

• du kan utsette skatten: hvis Skikkelig Håndverk AS går med overskudd kan pengene overføres til Hansen Holding AS, uten at du må betale utbytteskatt eller skatt på lønn. Derfra kan pengene brukes til å investere i andre selskaper eller i fond, eller til å starte nye aksjeselskap.

• det er mindre risikabelt: hvis Skikkelig Håndverk AS går konkurs kan kreditorene ikke gå etter penger som er overført til Hansen Holding AS. Hvis du har planer om å drive med mange forskjellige typer arbeid, kan det også lønne seg å starte flere AS som eies av et holdingselskap. Da vil ikke aksjeselskapet ditt Skikkelig Transport AS påvirkes hvis Skikkelig Håndverk AS går konkurs. 

Holdingselskap som eier mer enn 50 prosent av aksjene i et AS kalles et morselskap. Samlingen av holdingselskapet og det vanlige aksjeselskapet kalles konsern. 

I praksis setter du opp en holdingstruktur ved å opprette holdingselskap først, med minst 30 000 kroner i aksjekapital. Når det er opprettet, og har fått et organisasjonsnummer, oppretter du driftsselskapet og overfører aksjekapitalen til det nye aksjeselskapet.

Det tar altså litt lengre tid enn å opprette et AS du eier som privatperson.

En annen ulempe med holdingselskap er at du må føre regnskap og levere årsregnskap for både holdingsselskapet og driftsselskapet. 

På den andre siden kan det bli vanskelig og dyrt å opprette holdingselskap senere.

Du må ta en helhetlig vurdering på om det lønner seg for deg å starte holdingselskap.

Vurderer du å starte holdingselskap?

Utenlandsk statsborger

Så lenge du har statsborgerskap i et EØS/EU land kan du fint starte AS i Norge. Har du ikke et slikt statsborgerskap, trenger du norsk oppholdstillatelse. 

Les mer om oppholdstillatelse på UDI.no.

Hvordan drive aksjeselskap

Du må registrere AS før du kan begynne å selge varer eller tjenester.

Start AS nå

Roller i et aksjeselskap

Det finnes flere roller i et aksjeselskap, og alle rollene har krav til hva som må gjøres i løpet av året. Selv om du driver AS alene må du følge reglene i aksjeloven.

Begrepet aksjonær eller aksjeeier brukes om de som eier aksjer i selskapet. Både privatpersoner og firmaer kan eie aksjer i bedriften din.

Generalforsamlingen består av alle aksjonærene og er den øverste ledelsen i aksjeselskapet. Generalforsamlingen må møtes minst én gang i året, og alle aksjonærene har rett til å være med og stemme på dette møtet. 

Styret velges av generalforsamlingen, og er ansvarlig for hvordan selskapet drives. De må møtes minst én gang i året for å diskutere årsregnskapet.

Styret må også sørge for at selskapet har nødvendige planer, budsjetter, rapporter, forsikringer og så videre. Hvis bedriften drives på en uforsvarlig eller ulovlig måte er det styret som kan bli holdt ansvarlig.  

Styret kan velge å ansette en daglig leder, men det er ikke noe krav til å ha daglig leder.

I mange små AS er det eieren som er generalforsamlingen, eneste styremedlem (da kalt styreleder) og daglig leder. Hvis det er tilfellet er du ikke nødt til å ha møter med deg selv, men du må fortsatt ta deg av arbeidsoppgavene til generalforsamlingen og styret. 

Det vil si at du må godkjenne årsregnskapet og sørge for at bedriften drives på en forsvarlig måte. Du må også skrive møteprotokoller som viser hva du har bestemt for selskapet og oppbevare protokollene sammen med resten av selskapsdokumentasjonen.

Styremøter

Styret er nødt til å ha minst ett møte i løpet av året, hvor de diskuterer selskapets årsregnskap.

Det er ellers ikke noe krav til flere styremøter, men det er vanlig å ha minst fire. Det skyldes at det er krav om at daglig leder rapporterer til styret hvert kvartal, og det skjer i praksis ofte på et styremøte.

Møtet kan holdes digitalt eller over telefon. Etter et styremøte må styremedlemmene signere en styreprotokoll, som skal oppbevares trygt så lenge selskapet eksisterer. Protokollen kan både signeres og oppbevares digitalt.

Generalforsamling

Generalforsamlingen er nødt til å møtes innen 30. juni hvert år. Styret må kalle inn til møtet minst én uke i forveien, og innkallingen må liste opp hvilke saker som skal diskuteres.

På generalforsamling har alle som eier aksjer i selskapet muligheten til å stemme om sakene som blir tatt opp. Møtet kan holdes digitalt så lenge alle aksjonærene er enige om det, og det er veldig vanlig i selskap med få aksjonærer.

Det viktigste generalforsamlingen gjør på dette møtet er å godkjenne årsregnskapet til bedriften, som alle AS er pliktig å sende inn til myndighetene innen 31. juli hvert år. Det blir også bestemt om aksjonærene skal ta ut utbytte fra selskapet.

Generalforsamlingen kan også vedta at det skal gjøres endringer i styret, i aksjekapitalen, eller i vedtektene til selskapet, altså retningslinjene for hvordan selskapet drives. 

Alt som blir diskutert og bestemt må føres i en protokoll som signeres av den som leder møtet, i tillegg til én annen deltaker hvis selskapet har mer enn én aksjonær. Hvis du er alene i selskapet er det vanlig at du signerer protokollen to ganger.

Protokollen må tas vare på så lenge bedriften eksisterer, enten digitalt eller i papirform.

Husk at mange av endringene som gjøres også må meldes inn til det offentlige via Altinn.

Det kan kalles inn til flere generalforsamlinger i løpet av året, hvis det må tas andre beslutninger om hvordan firmaet drives, men da kalles de ekstraordinær generalforsamlinger.

Forretningsmodell og forretningsplan

Når du skal starte egen bedrift bør du ha en forretningsmodell. Målet med en forretningsmodell er å ha det svart på hvitt hva du skal drive med, hvem du skal selge til og hvordan du skal tjene penger.

Du kan også lage en forretningsplan som går mer i dybden, og da tar du gjerne med markedsundersøkelser, budsjetter og informasjon om hvordan selskapet er satt opp og drives. Denne malen forklarer hvordan du kan lage en forretningsplan steg for steg.

I tillegg til å være gode styringsverktøy for deg, kan banker, investorer eller organisasjoner du søker støtte fra be om at du legger frem både forretningsmodell og forretningsplan.

Last ned en gratis mal for forretningsmodell her.

Merk at både forretningsmodell og forretningsplan bør oppdateres i takt med endringer i bedriften din.

Budsjett i AS

Et budsjett er en oversikt over hva bedriften din forventer å tjene og bruke i løpet av en periode, som regel ett år. I budsjettet ser du om det er lønnsomt å drive AS slik du har tenkt.

Gjennom året kan du sammenligne regnskapet med budsjettet ditt for å sjekke at du er på rett kurs.

Med budsjettet kan du planlegge for de månedene du har ekstra penger og de månedene der du gjerne har litt mindre, og bør ta grep for å få raskere betalt fra kundene dine.

Det er vanlig å periodisere et budsjett, da setter du ikke bare opp hva du forventer å tjene i hele 2022, men også hver eneste måned.

Det er også lurt å sette opp et oppstartsbudsjett når du skal starte AS. Da ser du på hva det koster å starte, og hva du har tilgjengelig av penger.

Deretter er det to budsjett som er viktige: resultatbudsjett (også kalt driftsbudsjett) og likviditetsbudsjett. 

Resultatbudsjettet setter opp inntekter og kostnader for hele året. Det er vanlig å sette opp budsjettet slik at det enkelt kan sammenlignes med resultatrapporten i regnskapet ditt.

Budsjettet deles derfor gjerne inn i:

• inntekt
• varekostnader
• lønnskostnader 
• andre kostnader

Dette er 5 tips til å lage et godt budsjett.

Likviditet defineres som betalingsevne. Bedrifter med god likviditet har alltid nok penger tilgjengelig til å betale regningene som kommer inn. 

Du kan sitte på mye verdier i bedriften din og fortsatt ha dårlig likviditet, for eksempel hvis du har mye penger bundet opp i varelager, utestående kundefordringer eller utstyr.

Likviditetsbudsjettet ser på hvor mye penger som kommer inn og går ut hver måned, og hva du da har av frie midler, slik som penger på bankkontoen eller kontanter.

Du finner mal til resultatbudsjett og mal til likviditetsbudsjett på Altinn.

Les også: 6 og ½ tips til god likviditet.

Hvor mye skal du ta betalt?

Hva skal varene eller tjenestene du selger egentlig koste? Det kan være vanskelig å finne et kompromiss mellom en lønnsom og en konkurransedyktig pris.

Å bestemme pris på en vare eller tjeneste kalles gjerne å sette opp en priskalkyle.

Når du skal lage kalkyle er det vanlig å ta kostnadene du har når du lager varen eller leverer tjenesten og plusse på det du vil ha i fortjeneste. Det er ikke uvanlig med en fortjeneste på 300 prosent.

Sett priskalkylen din inn i budsjettet du jobber med og se hvordan du da ligger an. 

Husk også å sammenligne med prisen som konkurrentene dine tar. Du vil ikke prise deg ut av markedet, men du vil heller ikke ta deg alt for lite betalt.

Hvis du fakturerer for timene dine, kan du regne ut en bra timepris med en timepriskalkulator.

Kalkylene er ikke fastsatte, og du kan måtte gjøre endringer når kostnadene dine øker, eller når prisene stiger i bransjen din.

Finansiering i aksjeselskap

Du bør gi aksjeselskapet ditt nok aksjekapital å starte med, men ofte er det ikke godt å vite hvor mye det er snakk om.

Senere finner du gjerne ut at du må investere mer penger i bedriften din enn aksjekapitalen du gikk inn med i starten. Slik kan du finansiere aksjeselskapet ditt.

Aksjonærlån til selskap

Aksjonærene kan låne penger til selskapet sitt. Aksjonærlån bør ha klare rammer: Sett opp en avtale for aksjonærlån som sier hvor mye som kan lånes, for eksempel inn til 200 000 kroner, hvor mye som skal tas i renter og hva som er nedbetalingstiden. 

Når det gjelder nedbetalingstid kan det være nok å si “når selskapet har tilfredsstillende likviditet”, men det bør spesifiseres om dette er forventet å være mer eller mindre enn ett år fordi det påvirker hvordan du skal føre lånet i regnskapet.

Rentene settes ofte til skjermingsrenten til aksjonærene, fordi renter utover skjermingsrenten blir skattepliktige for aksjonærene og fører til ekstra rapportering. 

Skjermingsrenten er et årlig skattefradrag på aksjeinntekter som settes av myndighetene. Det er normalt ulovlig for aksjonærene å låne penger fra selskapet. 

Banklån

Hvis selskapet ditt skal ta opp banklån, vil banken som regel kreve sikkerhet for lånet. Det kan bety at de tar sikkerhet i eiendommene til selskapet, utstyr, kundefordringer eller varelageret. 

Ofte kan det også bety at en privatperson må kausjonere for lånet.

Start med å få i gang en god dialog med banken, vis til regnskapstallene dine og gjerne forretningsplan og forretningsmodell slik at du har gode argumenter for hvorfor de bør låne selskapet penger. 

Støtteordninger

Det finnes mange støtteordninger for bedrifter som nettopp har startet opp, eller som driver innen innovasjon eller forskning. 

Noen støtteordninger er lokale og tilknyttet kommunen. Det kan også hende du kan få støtte fra NAV når du skal starte egen bedrift. Innovasjon Norge har også mange muligheter for de som driver innovasjon eller ser på nye markeder i utlandet. 

Skattefunn gir også skattelette for forskning og utvikling, som kan hjelpe deg å finansiere denne typen arbeid.

Se støtteordninger for bransjen din på Altinn.no.

Investorer

Du kan også få med deg investorer til å finansiere oppstarten eller utviklingen av bedriften din.

Da setter du vanligvis opp en avtale om at investoreren kjøper aksjer i selskapet. I salgsavtalen står det at investoren skal bidra med midler til selskapet.

Dette må dere lage en låneavtale om som spesifiserer varigheten og rentene på lånet.

Mer om aksjekapital

Fordi aksjeselskapet er en selvstendig enhet som må gjøre opp for seg, stiller aksjeloven § 3-4 krav til at det hele tiden er nok penger i firmaet. 

Aksjekapital regnes som en form for bundet egenkapital. Egenkapital er eiendeler minus gjeld, altså midlene selskapet sitter på.

Det er ikke en nedre grense for aksjekapitalen i driften; hva som regnes som nok penger må vurderes ut i fra hvor mange forpliktelser bedriften din har.

Hvordan du kan gi aksjeselskapet ditt nok aksjekapital å starte med?

Det er styret som er ansvarlig for å sørge for at det er nok egenkapital å rutte med, altså det som står igjen når du beregner totalen av eiendeler minus gjeld. Hvis styret mener at det er for lite midler i bedriften, er de ansvarlige for å samle generalforsamlingen og foreslå nødvendige tiltak, og i verste fall må de slå selskapet konkurs.

AS må starte med minst 30 000 kroner, som fordeles på et valgfritt antall aksjer som alle må ha samme verdi. Verdien til en aksje kalles aksjens pålydende.

Aksjekapitalen kan økes etter at selskapet er startet. 

Det kan gjøres ved at noen investerer i selskapet ditt.

Endringene i aksjekapitalen avhenger av hvor mye penger investoren skal gå inn med, og hvor mange prosent de skal eie av selskapet.

Hvis selskapet har stor overkurs kan investorer, styret, generalforsamlingen eller daglig leder foreslå at noe av overkursen skal gjøres om til aksjekapital slik at pengene ikke kan tas ut som utbytte.

Å redusere aksjekapital er også et alternativ, for eksempel hvis aksjonærene vil ha utbetalt midler fra selskapet eller selskapet har store tap som må dekkes. 

Aksjekapitalen kan ikke alle tilfeller ikke settes lavere enn 30 000 kroner, og nedsettingen må gå gjennom en revisor.

Les mer om kapitalnedsettelse. 

Å øke aksjekapitalen kalles gjerne kapitalforhøyelse, mens å redusere den kalles kapitalnedsettelse.

Les også: Alt om aksjekapital.

Aksjeeierbok og aksjonærregisteroppgaven

Aksjeeierboken er viktig selskapsdokumentasjon og viser hvem som eier og har eid aksjer i selskapet ditt. Aksjeeierboken kan føres i papirformat, eller i digitalt format, som er mer vanlig nå til dags.

Du er nødt til å oppdatere aksjeeierboken hver gang det skjer endringer, og du må ta vare på informasjon om tidligere aksjeeiere i minst 10 år.

Du trenger ikke å sende inn aksjeeierboken, men du må legge den frem for alle som ber om det. 

Hvert år krever myndighetene at bedriften sender inn en en oversikt over alt som har skjedd med aksjene i bedriften din. Den kalles aksjonærregisteroppgaven, og fristen er 31. januar.

Husk å levere innen fristen, ellers må du betale daglig tvangsmulkt. Du må levere aksjonærregisteroppgaven selv om det ikke har skjedd endringer eller du har avviklet selskapet i året det gjelder.

Skatt og skattefradrag

Siden du og aksjeselskapet regnes som to forskjellige enheter, er aksjeselskapet selv ansvarlig for å rapportere til myndighetene og skatte på overskuddet sitt.

Det vil si at selskapet skatter på overskuddet sitt, og du skatter på pengene som tas ut, enten som utbytte eller som lønn.  

Bedriften skatter 22 prosent av overskuddet (2022).

Hvordan fungerer det? Vi går ut fra at du driver en bedrift som ble registrert i 2021:

1. Vi anbefaler at du tidlig i 2022 sender inn RF-1097 Søknad om endring av eller krav om forskuddsskatt – upersonlig skattyter, gjerne så fort du har oversikt over selskapets omsetning i 2021. Da får du beskjed av myndighetene om hvor mye skatt bedriften skal betale.
2. Det du tjente i 2021 skal skattes av i 2022. Fristen for å betale skatt er 15. februar og 15. april. Skatten kalles forskuddsskatt, men det er fordi fristen faller før skatteoppgjøret, som kommer rundt oktober 2022.
3. Hvis du ser at selskapet har betalt for lite skatt, kan du betale tilleggsforskudd innen 31. mai 2022 for å slippe restskatt og renter.
4. Selskapet leverer sin egen skattemelding, RF-1028 Skattemelding for formues- og inntektsskatt – aksjeselskaps innen 31. mai 2022. Den viser hva selskapet har tjent.
5. Rundt oktober 2022 kommer skatteoppgjøret og du får vite om Skatteetaten er enige i tallene du har sendt og skatten du har betalt. Da kan du få penger igjen eller måtte betale mer skatt.

Skatt neste år beregnes ut fra skatten du betalte i 2022 og så videre, men du kan alltids endre den ved å sende inn RF-1097 skjemaet.

Bedriften må levere skattemelding selv om den ikke har hatt noen omsetning i året det gjelder.

Deretter må du som privatperson skatte på pengene du tar ut som utbytte fra selskapet, eller som lønn hvis du har ansatt deg selv.

Det skattlegges sammen med annen inntekt, for eksempel fra en annen bedrift du jobber for. For å beregne skatt kan du bruke en skattekalkulator. 

Du må levere personlig skattemelding med informasjon om inntekten din innen 31. april 2022.

Les mer om skatt i aksjeselskap.

Lønn eller utbytte?

Hva lønner seg av lønn eller utbytte? Hvor mye du ender opp med å betale i skatt blir stort sett nokså likt, men det er andre faktorer som også spiller inn.

Fordeler ved å ta ut lønn:

• Siden du betaler trygdeavgift på lønnen din har du krav på sosiale goder, slik som sykepenger, dagpenger og pensjon i folketrygden. Det har du ikke når du tar ut utbytte.
• Bedriften slipper å skatte på pengene som går til lønn og arbeidsgiveravgift.

Ulemper ved å ta ut lønn:

• Selskapet må betale arbeidsgiveravgift på lønna, inkludert på feriepengene. Se satsen for feriepenger.
• Hvis du har for høy lønn kan du ende opp med å betale mye i trinnskatt.

Du må betale 1,9 prosent trinnskatt på lønn mellom 180 800 og 254 500 

og 4,2 prosent trinnskatt på lønn mellom 254 500 og 639 750

Det utgjør rundt 3 311 kroner.

Trygdeavgift:

300 000 x 8,2 % (satsen for trygdeavgift på lønnsinntekt) = 24 600 kroner

Du har krav på et skattefritt minstefradrag som trekkes fra før du beregner personskatten. I 2021 er satsen på 45 prosent av lønnsinntekt, med en øvre grense på 104 450 kroner.

300 000 – 104 450 = 195 550 kroner

Den totale personskatten vil variere fra person til person, men vi går ut i fra et eksempel på 22 prosent:

195 550 x 22 prosent = 43 021 kroner i personskatt

Hvis denne lønna er den eneste inntektskilden din ender du opp med:

300 000 – trinnskatt – trygdeavgift – personskatt = 229 068 kroner

Eksempel på å ta ut 300 000 kroner i utbytte i 2021:

Du får et lite fradrag kalt skjermingsfradrag:

Det du kjøpte aksjer for, for eksempel 30 000 x 0,7 prosent (satsen i 2019) = 210 kroner

300 000 – 210 = 299 790 kroner

Det gjenværende beløpet skal multipliseres med 1,44 (satsen i 2021):

299 790 kroner x 1,44 = 431 698 kroner

Og du skal betale 22 prosent skatt av dette beløpet:

432 000 x 22 prosent = 94 974 kroner

Da ender du opp med et utbytte på 

300 000 – utbytteskatt = 205 026 kroner.

Selskapet må også betale 22 prosent skatt på disse 300 000 kronene.