Generalforsamling er aksjeselskapets øverste myndighet. Her møtes alle aksjonærene (eierne) for å ta overordnede avgjørelser for selskapets fremtidige virksomhet.
Hvis selskapet kun har én eier, utgjør denne personen generalforsamlingen alene. Det er likevel noen krav som skal følges, uavhengig av hvor mange som utgjør generalforsamlingen.
Kom raskt i gang med ditt eget aksjeselskap! Fyll ut et enkelt skjema for å starte opp selskapet. Starte-AS ordner alt det formelle for deg.
Start AS nå →Hva er generalforsamling?
Generalforsamlingen er et årlig møte for alle som eier aksjer i selskapet. Den ordinære generalforsamlingen holdes maks seks måneder etter at regnskapsåret er ferdig, altså senest 30. juni.
Generalforsamlinger holdes som regel som et fysisk møte. Men det kan også foregå elektronisk via Skype eller lignende tjenester hvis aksjonærene er enige om denne fremgangsmåten.
LES OGSÅ: Alt du trenger å vite om før og etter oppstart i aksjeselskap.
Innkalling til generalforsamling
Det er styret som kaller inn til generalforsamlingen. Styret må sende en skriftlig innkallelse til alle aksjeeiere senest en uke før møtet. Innkallelsen skal inneholde tid, sted og hvilke saker som skal behandles.
Det beste er å bruke en styreportal til å sende innkalling til generalforsamlingen. Styreportalen lar deg sende ut innkalling med en ferdig generert saksliste til alle aksjonærer. Du skriver generalforsamlingsprotokollen direkte i systemet, og kan sende ut til signering umiddelbart etter møtet. Ikke minst, samles alle dokumentene i ett system, som gjør det enkelt å finne frem ved en senere anledning.
Ved en ordinær generalforsamling skal styret også sende ut årsregnskap, årsberetning og eventuell revisjonsberetning til alle aksjonærene senest en uke før møtet. Da har de tid til å se over alt før de skal stemme i selve generalforsamlingen.
Alt dette kan du legge ved når du sender innkalling fra Conta sin gratis styreportal, Styrehjelp.no.
Kom i gang med en gratis styreportal →.
Hva bestemmes på generalforsamling?
Under generalforsamlingen behandles aktuelle saker. På den ordinære generalforsamlingen må de blant annet godkjenne årsregnskapet, årsberetningen og eventuelt utdeling av utbytte. De skal også behandle andre saker som hører inn under generalforsamlingen, enten etter lov eller i følge vedtektene.
Ekstraordinær generalforsamling
Noen ganger kan det være behov for å innkalle til en ekstraordinær generalforsamling. Styret eller aksjonærer som til sammen eier ti prosent eller mer av aksjene kan kreve en ekstraordinær generalforsamling. For revisorpliktige AS, kan også revisor kreve ekstraordinær generalforsamling.
Ekstraordinær generalforsamling kan avholdes hvis det dukker opp pressende saker som må ordnes raskt opp i. Innkallingen må sendes skriftlig, minst en uke før møtet.
Grunner til en ekstraordinær generalforsamling kan for eksempel være
- kapitalinnskudd
- kapitalnedsettelse
- endringer i vedtektene
- endringer i styresammensetningen
- ekstraordinært utbytte
Aksjeloven §5-7: Forenklet generalforsamling
Aksjeloven §5-7 åpner for at aksjeselskaper kan ha en forenklet generalforsamling. Det betyr at generalforsamlingen kan holdes uten fysisk møte, altså digitalt via f.eks. Zoom, Google Meets, over telefon eller lignende.
Dette er reglene for å holde forenklet generalforsamling:
- Alle aksjeeiere må si seg enig i at generalforsamlingen kan holdes forenklet.
- Alle aksjeeiere skal gis muligheten til å delta på møtet.
- Styremedlemmer og daglig leder skal gis mulighet til å uttale seg om saken som skal behandles.
- Det skal føres generalforsamlingsprotokoll.
Protokollen skal si at saken er behandlet etter Aksjelovens §5-7 Forenklet generalforsamlingsbehandling, og tidspunkt for møtet. Den skal inneholde hvilken beslutning som ble tatt, stemmer, hvor mange aksjer som har stemt for og imot, og hvilke aksjeeiere som har deltatt i behandlingen av saken.
Protokollen dateres og signeres av styreleder eller leder for generalforsamlingen og sendes deretter til alle aksjeeiere.
Når du bruker Styrehjelp.no sin gratis styreportal til å sende innkalling, lager du enkelt generalforsamlingsprotokollen i systemet. Den følger alle krav, og kan sendes til signering direkte fra systemet.
Generalforsamlingsprotokoll
Alle generalforsamlinger må ha en generalforsamlingsprotokoll.
Hvert møte skal det velges en møteleder. Det trenger ikke å være en aksjeeier. Møtelederen skal føre et referat, eller en protokoll, av alle generalforsamlinger. Det skal også oppbevares på en sikker måte i hele selskapets levetid. Protokollen skal minimum inneholde:
- Selskapets navn.
- Dato og sted for møtet.
- Hvem som er valgt som møteleder og underskrivere.
- Antall aksjer representert på møtet.
- Møtets godkjenning av innkallingen.
- Godkjenning av årsregnskap.
- Hvilke beslutninger som er gjort på møtet.
Se eksempel på generalforsamlingsprotokoll →.
Møteleder og minst én annen person som velges som såkalt «underskriver» skal underskrive generalforsamlingsprotokollen (hvis du er eneste aksjonær, er det kun du som underskriver).
En av fordelene med å bruke en styreportal, er at det er enkelt å overholde regelen om trygg og sikker oppbevaring av protokollen: Den blir lagret i et digitalt system, og alle aksjeeiere har tilgang til en hver tid.
LES OGSÅ: Slik endrer du vedtektene i et aksjeselskap.
Generalforsamling med en eier
Du er lovpålagt å ha generalforsamling selv om du er eneste eier i selskapet. Heldigvis er det relativt enkelt å arrangere et møte bare for seg selv; Du kan fint avholde generalforsamlingen alene på kontoret, ved kjøkkenbordet eller på en hvit sandstrand på et varmt sted. Ikke minst er det enkelt å stemme over saker, fordi du er den eneste med stemmerett!
Selv om du holder generalforsamling alene, må du følge de generelle kravene:
- Du må ha en skriftlig innkalling som inneholder tid og sted for møtet, samt sakene som skal behandles.
- Du lage en skriftlig protokoll som inneholder alle de formelle kravene.
Bruker du Styrehjelp.no, en gratis styreportal, lager du enkelt både innkalling og protokoll på noen minutter. Dokumentene blir lagret i systemet, slik at du har alt du trenger samlet på ett sted.
Generalforsamling årsregnskap
En av oppgavene til generalforsamlingen, er å godkjenne årsregnskapet til selskapet. Dette må gjøres senest seks måneder etter regnskapsåret er slutt, altså innen 30. juni hvert år. Det innebærer at styret og daglig leder skal skrive under på årsregnskapet før det sendes til Regnskapsregisteret.
Årsregnskap sendes inn elektronisk via et årsoppgjørssystem eller regnskapssystem. Fristen for å sende inn årsregnskapet er 31. juli hvert år.
Les guiden: Alt du må vite om årsregnskap.
Spørsmål og svar
I et styremøte møtes styret for å ta avgjørelser om selskapet. Styret trenger ikke å være eiere i selskapet. Under generalforsamlingen møtes alle aksjonærer (eiere). Generalforsamlingen er den øverste myndigheten i selskapet.
Les mer om kravene til styremøter og generalforsamlinger.
Årsmøtet består også av eierne i selskapet. Mens generalforsamlingen har som oppgave å godkjenne årsregnskapet og årsberetningen, skal eierne i årsmøtet ta beslutninger om selve driften i selskapet. Det gjelder, for eksempel, å fastsette vedtekter, godkjenne styrets arbeid og velge styre.
Ja, dersom generalforsamlingen (eierne i selskapet) ikke er fornøyd med arbeidet til styret, kan de velge å avsette styret og velge et nytt.
Etter møtet sendes protokollen til alle aksjeeierne (aksjonærene) i selskapet. Bruker du en styreportal, gjøres dette med et klikk etter at protokollen er ferdigstilt.
Generalforsamlingsprotokollen skal ikke sendes til myndighetene, men bør oppbevares et trygt sted i tilfelle de ber om innsyn i selskapet. I styreportalen Styrehjelp, kan du lagre protokollene gratis.
