Hvis du starter aksjeselskap med to eller flere eiere kan dere signere en aksjonæravtale for å forhindre fremtidige konflikter mellom aksjonærene.
Skal du starte et aksjeselskap sammen med noen andre? Da kan det være lurt å lage en aksjonæravtale som forhindrer at dere blir uenige om eierskapet senere.
Aksjonæravtale er ikke obligatorisk for å få stiftet selskapet. Det er derfor ikke noe i veien for at dere blir enige om å utarbeide den etter at selskapet er ferdig registrert.
Er du klar til å komme i gang med den nye bedriften din?
Hva er en aksjonæravtale?
En aksjonæravtale er en skriftlig avtale mellom to eller flere parter som skal eie et selskap sammen. Aksjonærene (eierne) kan være privatpersoner eller bedrifter.
Det er ikke lovpålagt å ha en avtale for aksjonærer, og det er derfor heller ingen lover som bestemmer hva avtalen skal inneholde. Mange som skal stifte selskap sammen velger likevel å ha det, for at det ikke skal bli konflikter senere.
Aksjonærene bør selv vurdere hva som er relevant for deres bedrift, og lage avtalen deretter.
Her er eksempel på hva en aksjonæravtale kan inneholde:
- Hvem aksjonærene er og hvor stor andel hver av dem eier.
- Retningslinjer for salg av aksjer.
- Arbeidsfordeling og lønning av aksjonærer.
- Retningslinjer for utbytte.
- Retningslinjer for å delta i konkurrerende virksomheter.
- Regnskapsprinsipper.
- Retningslinjer for inhabilitet i saker i selskapet.
- Konsekvenser hvis en eller flere av aksjonærene bryter avtalen.
Start aksjeselskap kjapt og enkelt med Starte-AS.no!
- Fyll ut et enkelt skjema →.
- Betal inn aksjekapital til banken.
- Signer og få organisasjonsnummer på e-post.
Aksjonæravtale mal
Hver aksjonæravtale må tilpasses de involverte eierne, situasjonen rundt stiftelsen, bransjen og driftstypen. Aksjonæravtalen må altså skreddersys til hvert firma, og det er en vanskelig oppgave å lage en mal som passer til alle scenarier.
Staten har likevel gjort et hederlig forsøk, som du kan laste ned fra Altinn.
Aksjonæravtale eksempel
Det finnes som sagt ikke noen konkret mal for aksjonæravtale som passer for absolutt alle selskaper, men det er noen ting som er viktige å regulere.
Hvis selskapet for eksempel har tre eiere, er det spesielt viktig å beskytte hver enkelt ved å forby at en aksjonær kan selge alle aksjene sine til en av de andre uten at alle er enige. Et slikt salg gjør at den minste aksjonæren mister bestemmende innflytelse i generalforsamlingen (og i styret hvis det er eierne som utgjør styret).
Andre eksempler på hva som bør reguleres:
- Skal det være lov å selge aksjene sine mens firmaet er inne i en oppstarts- og vekstfase?
- Hvem skal få førsterett til å kjøpe aksjene hvis en aksjonær faller fra på grunn av sykdom eller dødsfall?
- Skal små aksjonærer uten bestemmende innflytelse beskyttes ved at det avtales en fast utbytteprosent av overskuddet hvert år? (Slik at ikke store kutte utbytte og heller ta ut høy lønn)
- Skal alle aksjonærer måtte selge til samme pris hvis flertallet ønsker å selge hele firmaet? (Unngår at en enkeltaksjonær kan sabotere et evt. salg.)
- Skal aksjonærene kunne drive konkurrerende virksomhet utenfor selskapet?
- Skal aksjeloven følges slavisk når det gjelder styresammensetning?
- Hvordan skal avgjørelser tas hvis det blir stemmelikhet ved valg?
Aksjonæravtalen kan være tidsbegrenset eller løpende. Den kan enten ha en klausul om at nye aksjonærer ikke kan kjøpe seg inn uten å godta den eksisterende avtalen, eller dere kan revidere den hver gang en ny eier skal inn i selskapet.
Hvem signerer en aksjonæravtale?
Hvem som skal signere aksjonæravtalen kommer helt an på hva dere bestemmer! Avtalen kan inngås mellom alle eller noen av aksjonærene, i tillegg til andre som skal ha spesielle rettigheter i selskapet. Det kan for eksempel være långivere eller fremtidige eiere.
Bør du ha en avtale?
En dårlig (eller ingen) aksjonæravtale i et firma som har som ambisjon å vokse mye kan potensielt få store økonomiske konsekvenser for eierne.
Se 10-15 år framover i tid, og forestill dere hva som kan skje og hvor store verdier det kan være snakk om. Få gjerne hjelp fra en selskapsrettsadvokat eller en revisor til å få avtalen kvalitetssikret.
LES OGSÅ: Dette er den ultimate guiden til å starte og drive aksjeselskap.
Forskjellen mellom aksjonæravtale og vedtekter
Vedtektene er et sett med regler for hvordan selskapet skal drives. Mens aksjonæravtalen er frivillig, er det lovpålagt for et aksjeselskap å ha vedtekter etter aksjeloven.
Vedtektene skal minimum inneholde
- navnet på bedriften
- formålet
- aksjekapital
- hvor mye hver aksje er verdt
Du må ha vedtekter for å kunne starte et aksjeselskap i Norge. Det er mulig å lage dem selv, men du kan også finne ferdige maler.
På Starte-AS.no får du hjelp til å registrere AS. Alt du gjør er å fylle ut det lettfattelige bestillingsskjemaet – Vi gjør om svarene dine til stiftelsesdokumenter og vedtekter, slik at du slipper. Dokumentene inneholder alt som trengs for å få det nye aksjeselskapet registrert hos myndighetene.
Spørsmål og svar
En aksjonær er en som eier aksjer i et aksjeselskap. Aksjonærer kan være privatpersoner eller bedrifter. Et selskap kan ha én eller flere aksjonærer.
Aksjene i et AS fordeles i oppstarten eller ved at aksjonærer kjøper seg inn. Informasjon om alle aksjonærer finnes i aksjonærregisteret. Der kan du se hvor mange aksjer du eier i forskjellige selskaper.
Ønsker du å se opplysninger i et selskap du eier selv, kan du sjekke aksjeeierboken eller hva du har sendt inn i Altinn, i skjemaet RF-1086.
Ja, aksjeeieropplysninger i Skatteetaten sitt aksjonærregister er offentlig. Alle kan søke innsyn i registeret.
En aksjonæravtale er derimot et internt dokument som ikke er offentlig.
