Forenklinger i aksjeloven for 2019

Stortinget har vedtatt endringer som skal gjøre aksjeloven enklere å følge. Dette er de viktigste endringene for deg som skal starte eller driver aksjeselskap.

En smilende mann som jobber på kafé

I 2019 innføres det endringer i aksjeloven som skal senke terskelen for å drive AS i Norge. De fleste endringene er gjeldende fra 1. januar eller 1. mars 2019.

Firer på krav til vedtektene

Etter 1. mars trenger ikke aksjeselskapets vedtekter å oppgi kommunen selskapet skal drive forretninger i. Det har så langt vært et krav å inkludere dette når selskapet stiftes.

Firmaet vil slippe å oppdatere vedtektene ved, for eksempel, kommunesammenslåinger eller hvis de flytter til en annen kommune.

Forretningsadressen registreres uansett i Foretaksregisteret, og endringen faller dermed i stil med forenklingsarbeidet forøvrig, som jobber mot at offentlige etater skal snakke bedre sammen.

Målet er at offentlige etater ikke skal behøve å hente inn samme informasjon fra firmaer flere ganger.

Enklere å kommunisere i selskapet

Ifølge aksjeloven § 6-15 må daglig leder informere styret om hvordan det går med selskapet minst hver fjerde måned. Nå er loven oppdatert slik at den daglig lederen ikke trenger å kalle inn til et møte eller sende skriftlig dokumentasjon.

Informasjonen kan også deles digitalt, og det åpner for større frihet innad i firmaet. Dette er en del av arbeidet med å senke de formelle kravene for å drive aksjeselskap. Lignende tiltak inkluderer å åpne for digital lagring og digital signering, og for at generalforsamlinger kan avholdes via Skype eller lignende tjenester.

Ingen revisjon av mellombalanser

Mellombalansen er selskapets regnskap mellom to årsregnskap, for eksempel et regnskap for første halvdel av 2019.

Selv om selskapet mellom januar – juni går med overskudd, kan forrige års årsregnskap vise at det ikke er nok fri egenkapital igjen til å ta utbytte.

Mellombalansen vil reflektere de nåværende frie midlene i firmaet, og kan derfor brukes som grunnlag for å regne ut det som da kalles ekstraordinært utbytte.

Senere i år vil det inntre en lov om at mellombalansen kan brukes som grunnlag uten å revideres, så lenge selskapet har valgt bort revisjon. Mellombalansen skal sendes til Regnskapsregisteret, hvor den blir offentlig tilgjengelig på lik linje med årsregnskapet.

Enklere å avvikle AS

Det er nå blitt enklere å legge ned aksjeselskap. Styret vil fra 1. mars ha ansvar for å avvikle selskapet, i stedet for at det skal utnevnes et eget avviklingsstyre.

Hvis eierne har valgt bort revisjon av årsregnskapet trenger de fra 1. januar heller ikke å revidere avviklingsregnskapet. Dette blir videre forenklet etter 1. mars, når heller ikke avviklingsbalansen, fortegnelsen eller sluttoppgjøret må revideres.