Når et aksjeselskap vokser skal det ikke så mye til før det ikke lenger er fritatt fra kravet om revisjonsplikt. Her ser vi på vilkårene, og når du i praksis må skaffe deg en revisor.
Når et AS stiftes, er det frivillig om styret/generalforsamlingen ønsker å ha revisjon eller ikke. De aller fleste som starter opp velger naturligvis å spare pengene det koster å bruke en revisor.
Regnskapsførere, advokater, finanselskap og revisorforetak må ha revisor fra start. Skatteetaten kan også pålegge NUF eller AS som har vesentlige feil og mangler i regnskapet å bruke revisor i inntil tre år.
I alle andre tilfeller er det ett eller flere av de følgende punktene som utløser revisjonsplikt for aksjeselskap:
- Mer enn 7 millioner kroner i salgsinntekt/omsetning
- Mer enn 10 årsverk fra ansatte
- Mer enn 27 millioner kroner i balansen, det vil si summen av egenkapital + gjeld
Morselskaper i et konsern, det vil si selskaper som eier mer enn 50 prosent av et annet selskap, må ikke ha revisor så lenge konsernet i sin helhet ikke overgår én eller flere av grensene over.
Du lurer kanskje på hva som skal revideres? Det er årsregnskapet som skal godkjennes av revisor, før det sendes til Regnskapsregisteret i Brønnøysund. Fristen er 31. juli året etter regnskapsåret.
Hvis selskapet, for eksempel, går over grensen på sju millioner i oktober, må ikke årsregnskapet for inneværende år revideres. Det gjelder først for neste års årsregnskap. For enkelte firmaer kan det altså gå nesten to år fra revisjonsplikten formelt inntreffer til revisor for første gang må settes i arbeid.
Eksempel:
Foretaket AS omsetter for sju millioner i august 2024, og må da ha revisjon av årsregnskapet først fra og med 2025. Det første reviderte regnskapet skal leveres 31. juli 2026.
Men husk at Brønnøysundregistrene krever at revisor blir registrert innen rimelig tid før innleveringsfristen, og at de fleste revisorer ønsker å gjøre seg kjent med regnskapet i forkant.
