Konsernbidrag er overføring av penger og verdier mellom selskaper i samme konsern, for eksempel et morselskap og datterselskap.
Hvis du har ett eller flere aksjeselskap (datterselskap) som eies av et annet aksjeselskap (morselskap), kan du overføre verdier mellom selskapene og flytte overskudd fra et selskap til et annet for å unngå skatt. Det kan være både penger, driftsmidler eller andre verdier i selskapet.
Dette kalles konsernbidrag.
For å kunne gi og motta konsernbidrag, må du ha minimum to aksjeselskap. Morselskapet (ofte et holdingselskap), må eie minimum 90 % av datterselskapet.
Du kan starte aksjeselskap og opprette en holdingstruktur på Starte-AS.no.
Fordeler med konsernbidrag
Mange bruker konsernbidrag til å utjevne skattebelastningen innad i et konsern, slik at det blir lavest mulig skatt totalt sett. For eksempel:
- Morselskapet har 10 000 kr i overskudd og må betale 22 prosent skatt.
- Datterselskapet har 10 000 kr i underskudd og betaler ikke skatt.
Hvis morselskapet gir datterselskapet 10 000 kroner i konsernbidrag, vil begge selskapene gå i null. Samlet sett betaler de da ikke skatt, fordi ingen av dem går i overskudd.
Det kan også brukes for å finansiere andre selskap innad i konsernet. Det kan altså gis både med og uten skattemessig effekt.
Dette er kravene
Det finnes noen regler for å gi og motta konsernbidrag:
- Både giver og mottaker må i utgangspunktet være norske selskaper.
- Både giver og mottaker må tilhøre samme skattekonsern (morselskap eier minimum 90 % av aksjene i datterselskap).
- Selskapet som gir konsernbidrag må ha tilstrekkelig fri kapital, slik som ved utbytte.
Forskjell på konsernbidrag og utbytte
Konsernbidrag og utbytte har mange likhetstrekk, men er ikke helt det samme.
Med et ordinært utbytte, bestemmer generalforsamlingen at alle aksjonærene skal ta ut utbytte. Da får alle aksjonærene like mye utbytte, basert på hvor mange aksjer de eier. Utbytte påvirker ikke skatten i selskapet og er skattefri om mottakeren er et morselskap. Om privatpersoner eier aksjene må de betale skatt av mottatt utbytte.
Les også: Hva er utbytte?
Ved konsernbidrag kan selskapet velge å kun gi utbytte til én av aksjonærene, altså selskapet som eier mer enn 90 % av aksjene. Er det flere aksjonærer, trenger ikke de å ta ut utbytte samtidig. Selskapene som gir og mottar konsernbidraget betaler heller ikke skatt for dette, slik at pengene kan flyttes friere mellom selskapene i konsernet.
Konsernbidrag kan gis både fra datter til morselskap og fra morselskap til datterselskap, og det kan også gis mellom søsterbedrifter. Utbytte kan derimot bare gis fra datterselskap til morselskap.
Utbytte påvirker resultatet hos mottaker. Hvis et datterselskap gir utbytte til et morselskap, vil morselskapet få høyere overskudd (eller lavere underskudd). Det kan være hensiktsmessig for å vise til gode resultater også i morselskapet, og dermed få bedre avtaler med leverandører eller banker.
Konsernbidrag kan ha skattemessig effekt, men kan også gjøres når det ikke har skattemessig effekt. Det påvirker ikke resultatet hos noen av selskapene.